Clara og Peder (Per)
Barna Aud og Tor
Peder (Per) Rønning (1893 – 1966)
Enlish version
PEDER (1893 - 1964)
From Hedvig Johansen’s booklet about Rønningen and the people who lived there.
Peder was the youngest by one, at Rønningen. We used to call him Per, and that was also what he called himself in later years. We know though that the girls living next door, Margit and Sigrun, used to call him "Elegant-Peder" when he was home on leave from the military school, wearing his uniform.
Peder was active all his life. We know he was an active participant when the children was playing , Olga Sofie, the children from Pynten, Bernhard and Marit from Nether Pynten, sometimes also Johanna and Kristine from Brenna.
The area between Rønningen and Pynten was called "bakkanj" (the slopes), a popular place for playing all sort of games. That is what we remember from our childhood, but that is perhaps not the same today?
For Peder also childhood came to an end. Like his sisters and brother he took part in all the farm work. But to get somewhere in life, schooling was necessary, and Peder joined the Artillery Military School at Oscars Borg, not far from Oslo. He went there from 1912 to 1916, and then joined the commercial school, Otto Treiders Handelsskole.
After his schools, he got a job as storekeeper at "Akerselevens Mekaniske Verksted" in Oslo.
We know he stayed for a while with his brother Erik at Grefsen. When he had time, he joined a gymnastic society. He was well fit, and a nature lover.
Due to connections with a doctors family at Bjørk, the young people at Rønningen met at nice young girl from Trondheim. She was at Bjørk as nanny with a visiting doctors family. Her name was Clara Ingdahl , and after some time she was the only girl for Peder.
They married in 1922 and got a place to live at Christie Street in Christiania, as Oslo then was named.
Peder continued in his job, and they had two children, Tor Kjelstrup and Aud Inger. When the children were 5-6 and 2-3 years old, they moved to Meråker, 1927-28.
The family first stayed at Ronningen, but in 1930 they were able to move into their own home, Bakkely, next to the old "furnace house" belonging to Rønningen.
Peder could use his schooling and experiences when he got a job at the electricity plant in Meråker.
After the last war, his military schooling was useful at Brettingen and Husnes, near Agdenes. Later he became leader of the "Home troops", an extra job he had till he was old.
Apart from building their own home, Peder also built a cottage at Færen. Fishing trips to Færen were among his greatest pleasures, and he was always out looking for berries and fish. He was a typical outdoor man.
We did notice that his health turned to worse, but he tried to hide it. In the end it was obvious that an incurable illness was unavoidable. His sister Ingeborg had died earlier from the same illness, only 64 years old, and so had Frantz at 68. Peder died at the age of 71, while the other brother and sisters reached high ages, Erik died at 93, Elisabeth at 89, Olga Sofie at 88 and Marit at 87.
Clara was alone at Bakkely, the children did not live in Meråker. Even if she had quite a lot of pains from illness, she always seemed cheerful, and we never heard her complain. It was always a pleasure to visit her. She died in 1966.
Opplysningene nedenfor er hentet fra Hedvik Johansens beretning
om sin bestemor og bestefar, Solaug og Ole Fr. Rønning.
PEDER 1893 - 1964:
Nest yngst i barneflokken på Rønningen var Peder, eller Per som vi pleide å kalle ham, og som han også selv kalte seg i de senere årene. Men vi vet at nabojentene, Margit og Sigrun pleide å kalle ham "Fin-Peder", når han var hjemme på "perm" fra Befalsskolen i sin fine uniform.
Peder var en svært aktiv person hele sitt liv. Vi vet at også han var med i leiken sammen med Olga Sofie og barna fra Pynten. Det var som regel Bernhard og Marit fra Nedre Pynten, og kanskje var Johanna og Kristine fra Brenna med noen ganger.
Området mellom Rønningen og Pynten kaltes "bakkanj", og var et populært sted for all slags leik.
Også for Peder tok barndommen slutt. Som sine søsken måtte han også delta i alt arbeide på eiendommen. Han mestret både stellet i fjøset og ute på jordene. Men for å bli til noe var det nødvendig med skolegang, og for Peder ble det Festningsartilleriets befalsskole på Oscarsborg. Der var han i 4 år fra 1912 til 1916. Senere tok han handelsutdarmelse ved Otto Treiders Handelsskole, og etter det ble han ansatt som materialforvalter ved Akerselvens Mekaniske Verksted i Oslo.
Vi vet at han bodde hos sin bror Erik på Grefsen en tid. Og når tiden tillot det deltok han på trening i Turnhallen. Vi vet at han var veltrenet og i god form, og var en ivrig friluftsmann.
Gjennom legefamilien på Bjørk ble de unge på Rønningen kjent med en sympatisk ung jente fra Trondheim. Hun var der som barnepike for en legefamilie som var på besøk, og det var Clara Ingdahl, som etter en tid ble den utvalgte for Peder.
De giftet seg i 1922, og bosatte seg i Christies gt. i Kristiania, som Oslo den gang kaltes. Peder fortsatte ved Akerselvens Mekaniske verksted, og familien fikk to barn. Tor Kjelstrup og Aud Inger var begge født i Oslo. Barna var da blitt 5 - 6 og 2 -3 år da familien flyttet fra Oslo til Meråker 1927/28.
Familien bodde først på Rønningen en tid, men allerede i 1930 kunne de flytte inn i eget hus, Bakkely, som ligger ved siden av det gamle "eldhuset" som hørte Rønningen til. Peder fikk bruk for sin utdannelse og praksis ved bygdas Elverk, der han hadde sitt virke gjennom alle år. I et par år etter siste krig fikk han også bruk for befalsutdannelsen. Da var han på Brettingen, eller Husnes ved Agdenes. Senere ble han også leder for Heimevernet i Meråker, et verv han hadde helt frem til aldersgrensen.
Foruten at Peder egenhendig bygget deres hus, bygde han også hytte ved Færen. Fisketurene til Færen var noe han satte stor pris på, og han var stadig på farten etter fisk eller bær, ivrig friluftsmann som han var.
Vi merket godt at helsen begynte å svikte, men han forsøkte å holde det skjult i det lengste. Tilslutt ble det klart for alle at en uhelbredelig sykdom ville knekke også ham. Tidligere var søsteren Ingeborg død av den samme sykdommen, bare 64 år, og broren Frantz fikk det samme da han var 68 år. Peder ble bare 71 år, mens de øvrige søsken oppnådde en ganske høy alder. Erik ble 93 år, Elisabeth 89 år, Olga Sofie 88 år og Marit 97 år.
På Bakkely ble Clara alene igjen, barna var ikke lenger i bygda, og selv om hun var ganske mye plaget av sykdom beholdt hun sitt gode humør. Vi hørte henne aldri klage, og det var en glede å besøke henne. Hun døde i 1966.
Noen av søsknene til Peder: Peder (Per), Erik, Olga, Marit (Mary) og Elisabeth