Her sees et oversiktsbilde av en del av Christiania Spigerverk 1950. Vi ser Akerselva som renner midt i området, Bikkjetorget (nå Gullhaug torg) foran vakthuset med tårn (øverst til høyre). Gullhaug bru ligger omtrent midt i bildet. Fonas Fabrikker (Forenede Skrue og Nagle-fabrikker) ligger mot høyre bildekant. På andre siden av elva ligger Laboratoriebygningen mellom broene. Det hvite huset er kontoret. Bakke mølle, som var overtatt av Spikerverket, sees nederst til venstre. Dette huset brukes nå (2016) av Nordre Akers Bydelsadministrasjon. Kilde: historiebilder.no
Christiania Spigerverk 1989. Vi ser produksjonslokale med øse på vei fra ovn til tapping. Kilde: oslobilder.no
Spikermaskin fra Christiania Spigerverk, anskaffet 1855. Maskintypen ble oppfunnet av briten Ezra Jenks Coates rundt 1850 og produserte varmsmidd spiker. Coates-maskinen var en teknologisk nyvinning, og i bruk ved Spigerverket i mer enn hundre år! Maskinen står i dag på Norsk Teknisk Museum. Kilde: Wikipedia
Spikerverket tidlig på 1900-tallet, sett mot sørøst, med Akerselva i venstre bildekant. Omgivelsene var fortsatt landlige, med jorder og store ubebygde områder rundt verket. Fabrikkbygningen i forgrunnen var den dominerende. Senere skulle dette bygget bare huse Redskapsfabrikken. Over fabrikkbygningens tak skimtes verkets toetasjes kontorbygg på den andre siden av elva. I høyre bildekant ser vi Bakke Mølle, som den gang ruvet i Nydalen. Kilde: Wikipedia
Christiania Spigerverk var en industribedrift anlagt i 1853 for fabrikasjon av spiker og smigods. Opprinnelig var navnet Christiania Spiger- og Valseværk.
Oluf Onsum, som anla Kværner Brug, var initiativtaker og medeier. Bedriften ble i 1888 aksjeselskap under navnet Christiania Spigerverk.
Produksjonen var først basert på skrapjern som ble oppvarmet i ovner og smidd under vannhammere, senere damphammere. Det var først etter "elektrifiseringen" med Tysland–Hole-ovnen på slutten av 1920-tallet at verket utviklet seg til et betydelig jern- og stålverk. Stålet ble valset ut til kamstål, stangstål og valsetråd, som ble videreforedlet til ståltråd, spiker, armeringsnett, armeringsringer m.m. Spigerverket var et av landets største industriselskap med bl.a. gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer. Det eide flere andre bedrifter med produksjon mange steder i Norge, blant annet Bremanger Smelteverk, Bråstad gruve, Norsk Nefelin og Rødsand Gruber. Ved 100-årsjubileet i 1953 ga Spigerverket gaven "Hjorteparken" på Eidsvolls plass, på folkemunne kalt "Spikersuppa".
I 1972 ble Spigerverket fusjonert med Elkem og ble hovedbedriften i Elkems ståldivisjon.
Bildet viser Spikerverket slik det framsto rundt hundreårsjubileet i 1953, ved inngangen til verkets storhetstid. Øverst i bildet ser vi Nordmarka med Maridalsvannet til høyre. Spikerverket fyller hele dalbunnen med råstoffavdelingen (1), stålverket (2) og finvalseverket (3). Lenger sør ser vi trådtrekkeriets nye haller (4) og Bakke Mølle (5). Administrasjonsbygget (6) hadde ennå ikke blitt bygget i høyden. Helt nederst i bildet ser vi Bjørsheim (et tresliperi) (7). Kilde: Wikipedia
Vakta med det karakteristiske tårnet var et landemerke på Christiania Spigerverk. Vegg i vegg lå verkets eldste kontor, stålverket ruver i bakgrunnen. Se også nestøverste bilde. Kilde: oslobilder.no
Lenker til korte oversiktsartikler om temaet:
Christiania Spigerverk (Oslo byleksikon)
Christiania Spigerverk (Lokalhistoriewiki)
Christiania Spigerverk (Wikipedia)
Når man klikker på lenkene nedenfor, kommer man til sider der man må bruke tilbakepila i nettleseren (vanligvis oppe til venstre) for å komme tilbake. Ikke klikk på "Tilbake/Tilbake til trefflisten" på det blå feltet.
Lenke til omtale av temaet i boka "Nord i Aker":
Nord i Aker
Lenker til artikler om temaet fra heftene "På Jakt og Vakt":
Motstandskampen på Spikerverket
Opptøyer i Nydalen
Nydalen i endring
Til spikerens pris
Exit Sikerverket
Spigerverket på 1900-tallet (2)
Bikkjetorvet?
Heiogrenda 50 år
Fra gnistregn til stjerner
Andre lenker:
Christiania Spigerverk (Store norske leksikon)
Samme område som ovenfor 2023. Vi ser Gullhaug torg øverst. Kilde: kart.1881.no
