Morellbakken skole, tidligere Akers kommunale middelskole, Grefsen høi(y)ere skole,
Grefsen realskole og gymnas, Grefsen gymnas
og
Grefsen videregående skole
Akers kommunale middelskole (Grefsen middelskole) omkring 1930.
Kilde:
historiebilder.no
Tredje realskoleklasse 1953. I bakgrunnen ser vi lektor Hanne Helliesen Moen.
Kilde:
historiebilder.no
Marius Sandvei (1905-1993) var rektor på Grefsen høi(y)ere skole/Grefsen gymnas fra 1955 til 1975. Med sin faglige dyktighet trakk han i denne perioden til seg en mengde gode pedagoger og brakte skolen opp til et nivå som en av de beste i byen. Han hadde vært lektor i fødebyen Trondheim og rektor i Kristiansund før han kom til Grefsen. Han har utgitt flere lærebøker og ordbøker i norsk, tysk og svensk. Sammen med Johan Sverdrup sto han bak Tanums store rettskrivningsordbok.
Marius Sandvei var styremedlem i Historielaget fra starten i 1979 og til 1992, og sannsynligvis var han den viktigste støttespilleren for Harry Lagert i hele hans formannsperiode.
Kilde: historiebilder.no
Russemerket som kalles Grefsen-gåsa, ble klippet ut i hvitt eller rødt filtstoff og påsydd russeklærne.
Russen ropte "Grefsen gris og Grefsen gasse, det er russens overklasse".
Kilde:
historiebilder.no
Morellbakken skole ble bygget som middelskole (Aker Kommunale Middelskole) og sto ferdig i 1921. Skolen fikk gymnasklasser i 1932. Senere ble den Grefsen høi(y)ere skole, Grefsen realskole og gymnas, Grefsen gymnas og Grefsen videregående skole før den i 2014 ble Morellbakken skole (Ungdomsskole).
Bildet ovenfor viser
Morellbakken skole 2018. Kilde:
Oslo byleksikon
Morellbakken skole, mot Morells vei, 2026. Foto: Knut Erik Skarning
Morellbakken skole, mot Kapellveien, 2026. Foto: Knut Erik Skarning




Etter andre verdenskrig ble det sommeren 1945 arrangert en omfattende "fredsmarsj" i Norge. Dette bildet er fra den lokale fredsmarsjen som hadde start fra Grefsen høi(y)ere skole. Blant dem som venter på startsignal fra rektor Bjarne Koren er 1. gyms elever og lektorer ved skolen, med lektor Jorunn Ulltveit-Moe (gymnastikklærer) i spissen. Menn mellom 19 og 60 år skulle gå 10 km på under en og en halv time, alle andre skulle gå
5 km på 45 minutter. Startkontingenten var to kroner, og alle som fullførte fikk Fredsmarsjmerket. Inntekten gikk til gjenreising av norsk idrett, som lå nede etter fem lange år, der offisiell idrett var i tysk regi. Det var stor entusiasme, og 700 000 skal ha deltatt over hele landet. Svenskene klarte bare 160 000 deltakere. I vårt område ble det arrangert fredsmarsjer flere steder.
Marsjkonkurranser er udødeliggjort i Finn Bøs vise "Marsjkonkurransen" fra 1932, fremført av Lalla Carlsen og med melodi av Carsten Carlsen.
Kilde:
historiebilder.no
Første kull artianere 1935.
Øverste rad fra v.: Solveig Flingtorp, Gerd Davidsen, lektor B. Opsiøn, rektor Domaas, lektor R.K. Brynildsen, Rannveig Børke og Ragnhild Bredo-Olsen. Midterste rad fra v.: Eivind Mathisen, Arne Dolven, Chr. Lillo, Liv Skøien, Aase Knudsen, Harald Mathisen, Olaf Sunde og Ottar Grønvik. Nederste rad fra v.: Andreas Fjordholm, Leif Sjøkvist, Knut Enevold, Jens B. Samuelsen, Jacob Lillo, Trond M.E. Dancke, Per Teigen og Einar Osnes.
Bildet er tatt i 1935. Kilde:
historiebilder.no
Skolerevyen på Grefsen videregående skole har fostret mange senere profesjonelle skuespillere. Fra venstre: Siv Anita Andersen, Geir Kvarme, Kjersti Holmen, Wenche Myhre, Åsleik Engmark, Alex Rosén, Rune Gokstad, Frøydis Armand, Øivind Blunck, Bjørn Skagestad og Jon Eberson (musiker).
Kilde:
historiebilder.no
Ved siden av skolen ligger denne bygningen der det på 1960-tallet var et konditori som ble kalt "Kronka" etter eieren som het Kronkvist.
I storefri var det kappløping over hit for å kjøpe "Dødsbrød og Cola". Foto: Knut Erik Skarning