Dette er en enkeltliggende fangstgrop fra middelalderen
(ca. 1050 e.Kr.–1537 e.Kr.), mulig ulvestue (grop som ble dekket til, og som ulv kunne falle ned i). Gropa var kvadratisk med skrå/avrundede vegger og tydelige voller mot nord og vest. Gropa er nå sammenrast. og det østlige hjørnet har falt inn i gropa. Det er en del søppel og kvist i gropa.
Indre diameter er ca. 6 meter og dybden er ca. 1,4 meter.
For å komme til gropen, kan man gå sydover fra Akebakken (den grå veien ovenfor gropen. Se kartet). Gropen ligger nesten på toppen av den lille kollen.
Kilde: Kulturminnesøk. Bilde er tatt i 2026. Foto: Knut Erik Skarning
Mer om fangstgroper
Fangstgroper kan sees som groper i jorden i skogsterreng eller som rektangelformede hull med steinvegger i snaufjellet.
Murte graver med kileformede ledegjerder for fangst av rein finnes sannsynligvis ingen andre steder i verden enn i Sør-Norge. De kan sees fra Setesdalsheiene i sør til Trollheimen i nord, og fra Sogn i vest til fjellene vest for Østerdalen i øst.
Videre øst- og nordover, også i Sverige, finner man bare jordgroper. Disse kan være delvis murt, men aldri med kileformede ledegjerder. I bjørkeskogen og nederst i snaufjellet ble slike graver brukt til fangst av rein og sees som groper med diameter på ca. 2–4 meter, og de er ca. én meter dype. I Sør-Norge kan man finne flere hundre slike graver i et enkelt, sammenhengende system.
Lenger nedover i skogområdene, spesielt på Østlandet, finnes en mengde graver av samme type, men med diameter ca. 4–6 meter og dybde 1–2 meter. De ble brukt til å fange elg. Antagelig har slike graver blitt brukt til å fange hjort på Vestlandet. Veggene i jordgravene er nedrast, så gropene ser ut som små kraterhull, sirkelrunde eller nokså ovale. Det ble opprinnelig brukt en trekonstruksjon av liggende tømmer, oftest halvkløvninger, som forhindret at jorden raste inn, og som samtidig ga vertikale vegger så dyret ikke kunne komme opp.
Kart som viser andre kulturminner i vårt område:
Kulturminnesøk
