Flere bilder finnes på lenkene ovenfor og på billedbasene

Når man klikker på lenkene nedenfor, kommer man til sider der man må bruke tilbakepila i nettleseren (vanligvis oppe til venstre) for å komme tilbake. Ikke klikk på "Tilbake/Tilbake til trefflisten" på det blå feltet.

Lenke til omtale av temaet i boka "Nord i Aker":
Nord i Aker

Lenke til artikkel om temaet fra heftene "På Jakt og Vakt":
Øvre eller Nedre Bråtan?

Her ser vi Bråtanboligene fra vest. På bildet ser vi de fire opprinnelige boligene. De to nærmeste står fortsatt. Bildet er tatt i 1981.
Kilde: historiebilder.no

Eldre bilde av arbeiderboligene. Kilde: historiebilder.no

Bildet er tatt fra vestsiden av Akerselva på slutten av 1890-tallet.
I høyre halvdel av bildet ser vi Nedre Gullhaug (Snippen), og bakenfor, oppover Lillojordene, ser vi Bråtangårdene og Øvre og Nedre Bråtan. Grefsen skole og Grefsen kapell er ennå ikke bygget, men vi ser husmannsplassen Grefsenstua oppe på morenekanten.
Nederst til venstre ser vi den bukten av Akerselva som ble kalt Håkonsjøen. Senere ble denne gjenfylt da elveløpet ble rettet ut. Den ruvende mursteinsbygningen omtrent midt i bildet er Bjørsheim, tidligere seilduksfabrikk, bøttefabrikk og tresliperi. Fra 1898 ble Bjørsheim brukt til trådstiftproduksjon for Spigerverket. Til venstre, bak Håkonsjøen, ser vi bedehuset. I venstre del av bildet, lengre opp, ligger arbeiderboligene i Tverrveiene og Skolebakken. Rett over Bjørsheim ligger Øvre Gullhaug, boliger for Spigerverket. Man ser også godt Thorstensengården, Lille Kronborg og Store Kronborg. Foran disse ligger Gatastua.
Kilde: historiebilder.no

Fra artikkelen Øvre eller Nedre Bråtan? i På Jakt og Vakt: På side 79 i boken "Nord i Aker gjennom 10000 år" er det avbildet tre husmannsplasser. Den øverste er ifølge bildeteksten "Øvre Bråtan". Dette var opprinnelig en husmannsplass under Lillo. Den lå på nedsiden av, og sør for, idrettsplassen til Grefsen skole. Arne Adolfsson, opprinnelig nydøling som nå bor i Maridalen, har via Kari Walstad meddelt at fotografiet ikke viser Øvre Bråtan. Han kjente plassen godt fordi han ofte la skoleveien forbi plommetrærne til Øvre Bråtan! Bokredaksjonen ser gjerne at denne type feil kan dokumenteres dersom det er mulig. I dette tilfellet var det svært enkelt. Da Thore Dahl hørte om dette, fant han fram en tegning som han hadde laget i skoletiden på Grefsen skole. Denne viser Øvre Bråtan slik den tidligere husmannsplassen så ut omkring 1950. Han forteller at klassen var blitt sendt ut for å tegne noe fra området omkring skolen. Thore, som bodde like i nærheten, valgte altså Øvre Bråtan. Ovenfor ser vi resultatet. Ikke dårlig av en 5. eller 6.-klassing! Tegningen viser et annet hus enn det på fotografiet, og er så vederheftig at vi uten videre godtar den som dokumentasjon på den riktige Øvre Bråtan. Vi ser en ganske liten stue med inngang via et uthus. At plassen har sett sine beste dager, viser Thores forsøk på å tegne listverket omkring inngangsdøra, som er i ferd med å falle ned. Men da melder spørsmålet seg. Når den avbildede stua øverst på side 79 ikke er den Øvre Bråtan som Thore tegnet, hvilken stue er det da? En telefon til Arne Adolfsson gir svaret. Han vokste opp i en av de to gjenværende (av i alt fire) arbeiderboligene til Christiania Spigerverk - "Bråtangårdene" på folkemunne - som ligger på oversiden av Ringveien. Den avbildede husmannsplassen må være "Nedre Bråtan", mener han. Den lå mellom jernbanelinjen og arbeiderboligene, men ble revet da ringveien ble anlagt. En indikasjon på at det må være denne plassen er at det på fotografiet kan skimtes en stolpe til en kraftlinje rett bak pipa. Denne kraftlinjen gikk nettopp i dette området, forteller Adolfsson. I et appendiks til boka finnes et kart fra 1949, altså like før Ringveien ble anlagt, som ganske riktig viser husmannsplassen i dette området.
Kilde: historiebilder.no

Vi ser Bråtanboligene, bakerst til venstre. Dette var arbeiderboliger for Christiania Spigerverk. Ellers ser vi Lillo terrasse med Store ringvei, Ring 3, foran. Høyblokkene i Betzy Kjelsbergs vei ligger til høyre. Bildet er tatt i 1981. Kilde: historiebilder.no

Området syd for Grefsen skole 1947. Vi ser jernbanen nederst i bildet.
Kilde: kart.1881.no