Vensåsgårdene
Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Vensås.

Øvre Vensås
Gården ble antakelig ryddet i yngre jernalder (550 e.Kr. – 1050 e.Kr.) og er blant de eldste i Lommedalen.
Navnet ble skrevet Wendelsaas, senere Wensaas og nå Vensås. Navnet kan stamme fra ordet vendill eller vindill som betyr kroket eller bøyet. Dette kan ha sammenheng med at en bekk har en krumming sør for gården, eller at gården ligger ved en slakt buet høyde.

Gården var krongods (eiet av Kongen). Senere har den bl.a. vært eid av kirken og av Johan Krefting (eier av Bærums Verk). Gården ble solgt til brukeren i 1711.

Øvre Vensås ble delt omkring 1800 i Øvre Vensås (vestre) og Øvre Vensås (østre).

Det er funnet en pilspiss i jern til armbrøst på jordet vest for gården.

Vensås hadde egen sag og kvern nede ved Lomma.

Ved Øvre Vensås (vestre) lå Vensåsbakken Se egen omtale.

Tolverud (se detaljkart) er en gammel husmannsplass under Øvre Vensås (vestre). Den ble senere fradelt. Navnet kommer av mannsnavnet Tolv.


Nedre Vensås
Nedre Vensås ble også antagelig ryddet i yngre jernalder (550 e.Kr. – 1050 e.Kr.).

Gården var trolig blant de få som ikke ble avfolket ved Svartedauden.

Gården var krongods (eiet av Kongen). Senere har den bl.a. vært eid av kirken. Gabriel Marcelis (eier av Bærums Verk) fikk gården til bruk i 1661. Gården ble solgt til brukeren i 1730.

Nedre Vensås ble i 1763 delt i Nedre Vensås (nordre) og Nedre Vensås (søndre).

Bonna var husmannsplass under nedre Vensås (nordre). Se egen omtale

Tasserud lå også under Nedre Vensås (nordre). Se egen omtale

Andre plasser som har ligget under Nedre Vensås: Se detaljkart.

Nedre Vensås eide Vensåsseter sammen med Kirkeby og Muserud. Se egen omtale

I 1981 ble deler av Vensåsmyra (se detaljkart) fredet. Formålet med fredningen er å bevare en av de få gjenværende rikmyrer i området omkring den indre delen av Oslofjorden. Rikmyrer er myrer med kalkrikt vann og med arter som kan være utrydningstruet.

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om Jon Pedersen (født i 1801) fra Nedre Vensås:
"Han fekk den farefulle stillinga som postmann over Krokskauen. Dersom han tok det arbe i 5 år, slapp'n militærtjeneste. Det går ennå ord om hvor snill og kjempesterk han var. En gong var'n innom Langebru og hvilte. Han hadde mye penger med si', og så kom det en å røsk'n i skjegget og ville ta fra'n veska. Men da tent'n Jon. Han tok kar'n i hue og ræva og hevd'n tvers over veien og langt ner i seterløkka på andre sia".

For å se informasjon om gårdens eiendom, oppdeling, bygninger m.m. i dag, kan man gå til norgeskart.no, og skrive gårdsnavnet i søkefeltet. Velg deretter "SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Klikk eventuelt også på "VIS MER INFORMASJON".
På en PC kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Kilder:
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget. Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget.

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-forlaget.
Lovdata (Desember 2016).

 

Vensåsgårdene 1969. Sett fra sydvest. Øverst ser vi Øvre Vensås som ble delt i vestre (til venstre) og østre (til høyre). Nederst ser vi Nedre Vensås som ble delt i søndre (nærmest) og nordre (bak). Kilde: Bærum bibliotek

Øvre Vensås 2017. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
En del av Nedre Vensås (nordre) 2017. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning