Bispevei og pilegrimsled

Generell del (denne delen står først i alle beskrivelsene av enkeltveier).
I Lommedalen har det langt tilbake i tid vært stier og veier til gårder og setre, til åkre og beitemarker, og til virksomheter som møller og sager.

Spesielt for Lommedalen er at det har vært ferdselsårer i forbindelse med frakt av trekull til, og jernprodukter fra Bærums Jernverk. Dessuten har det fra gammelt av vært ferdsel gjennom Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. På disse veiene har også pilegrimer vandret.

Man vet ikke i detalj hvor alle disse veiene har gått. Den eldste hovedferdselsveien gjennom dalen gikk antagelig på østsiden, litt opp fra eleven der det var tørrere. Det er påvist flere gravhauger fra bronsealder og jernalder her, noe som tyder på at det har vært bosetning svært lenge.

Når man snakker om gamle veier i Lommedalen dukker gjerne disse navnene opp:
(Se oversiktskart over veier ved å klikke på lenken øverst på siden.)

Ankerveien, som gikk mellom Bærums Verk og Hammern i Maridalen.
Den gamle bispeveien som Oslobispen Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594.
Pilegrimsleden. Denne gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen til Ringerike og videre til Nidaros.
Den bergenske kongevei. Dette var en kongevei som gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen og videre til Vestlandet.
Gamleveien. Dette er en vei på vestsiden av Lommedalen.
Alle disse veiene overlapper mye med hverandre, og som nevnt er ikke alle detaljer om hvor disse veiene gikk klare. Det bør også nevnes at det gikk gammelt veifar fra innerst i Lommedalen over Kampen-området og ned i Sørkedalen.

Klikk på grønne markørene på hovedkartet for å se beskrivelser av veiene.

Mer om Bispeveien og Pilegrimsleden

Som nevnt regner man med at den eldste ferdselsveien gjennom Lommedalen gikk på østsiden av dalen. Folk kom til fots eller med hest enten over Steinskogen, eller over åsen i øst, og ned mot Lommedalen.

Det finnes en mer enn 400 år gammel beskrivelse av hvordan man kunne reise gjennom dalen den gangen. Oslobispen Jens Nilssøn reiste i 1594 på visitas til Ringerike fra Oslo gjennom Lommedalen til Øvre Jonsrud og videre over Krokskogen. Underveis lagde en skriver i reisefølget en nedtegning av hvor turen gikk. Her står det blant annet:
«... Saa for wi fra Buerud i norduest en ½ fiering (ca. 1,5 km) igiennom en dall, kallis Lummedall, saa offuer en bro i norduest heder Lummebro …»

I dag er det en merket pilegrimsled gjennom dalen, og denne følger delvis beskrivelsene fra biskopens reise. Den merkede pilegrimsleden kommer ned til Lommedalen fra Skriveberget øst for Lommedalen. Det er usikkerhet om hvor mange pilegrimmer som fulgte denne ruten.
Når det gjelder Biskopens reiserute, har det vært uenighet om han kom over Steinskogen og videre under Grorudåsen, eller om han kom over åsen via Skriverberget i øst. Dette er diskutert av blant annet Finn Lønnå og Jacob Jakobsen (se kildehenvisninger nedenfor).

Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helligges) grav i Nidaros i Trondheim. Dit gikk det flere pilegrimsleder. Det gikk en vestre rute fra Oslo gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og gjennom Gudbrandsdalen. Det gikk også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange og gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest gjennom Lommedalen kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldson vokste opp. Det er uklart nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygde kirkene på Stein og Bønsnes. Dette kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.

Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lengre.

Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997 med stolper med symbol på.
Den merkede Pilegrimsleden kommer ned fra Skriverberger til krysset Skollerudveien - Annikveien. Leden er merket videre langs Skollerudveien til Bø/Muserud, opp Burudveien og bort den gamle Hellerudveien til Hellerud gård (Golfbanesenteret). Den gamle ferdselsveien gikk imidlertid inn fra krysset Skollerudveien - Annikveien, opp gjennom Larshavna, forbi Annikhaugen (gravhaug) og langs Blunkerudveien til Hellerud gård. Fra krysset Skollerudveien - Annikveien, opp gjennom Larshavna finner vi en hulvei bevart. En hulvei er et tråkk det det har gått så mange mennesker og hester at det har blitt en fordypning. Vann har også gravet og bidratt til å danne hulveien. (Se bilder nedenfor)

Fra Hellerud gård fortsetter den merkede pilegrimsleden nordvestover mot Øvre Kirkeby og så til venstre ned mot brua over Lomma og videre mot Lommedalsveien. Den gamle ferdselsveien gikk muligens opp til nordvestsiden av Øvre Kirkeby, der det er en gravhaug, og så videre ned til en bro over lomma ("Lummebro" i beskrivelsen fra biskopens reise) som ikke finnes i dag. I nærheten av Kirkeby skal det også være rester av en hulvei. "De lærde" strides om hvor "Lommebro" lå. (se kildehenvisninger nedenfor).

Det er mye uklarheter om veien videre mot Øvre Jonsrud. Den merkede leden krysser Lommedalsveien og går opp til Gamleveien, som følges bort til Øvre Jonsrud. Den gamle ferdselsåren kan ha gått litt lengre nord, og kommet inn mot Øvre Jonsrud østfra.
Fra Øvre Jonsrud følger leden delvis Kroskogveien som ligger der i dag, men gjør noen svinger utenom. Etter de første bakkene opp fra Øvre Johnsud er unnagjort tar leden til venstre (der skiltet om Løytnantsbakken står) og følger mindre tydelige veifar før den igjen kommer ut på hovedveien.

Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Jacobsen, Jacob. (1976). Lommedalen: en bygd i bygda. Kulturutvalget i Bærum.
Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret
Artikler av Rolf Riiser i Budstikka, 16. og 29. mai 1997
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag.
Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF.
Vikipedia (Desember 2016).
Lønnå, Finn. (1977). I Jens Nilssøns fotspor gjennom Bærum fra Fåbro til Øvre Johnsrud. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 18.
Jacobsen, Jacob. (1988).Bispeveien gjennom Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 28.

 

Den merkede pilegrimsleden gjennom Lommedalen
Kilde: Pilegrimsleden (Desember 2016).
Hele Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim.
Kilde:
Pilegrimsleden. Bærum. (Bærum kommune ved Kulturvernkontoret)
Øvre Jonsrud
Øvre Kirkeby
Hulvei ved Hellerud (ved golfbanesenteret)
Annikhaugen
Den gamle hulveien
Skollerud - veien
Se også Oversiktskart over veier
Fra
Skrive- berget
Mot Ringerike
Det gamle veifaret fra krysset Skollerudveien - Annikveien. To av de brune trekantene (de to til venstre) viser områder der man kan se hulveier. Ved den høyre trekanten har man funnet spor etter gamle hus. Kilde: Kulturminnesøk
Forstørrelse av området ved krysset Skollerudveien - Annikveien. Litt til høyre for den venstre brune trekanten er hulveien tydelig. (Den brune trekanten til høyre skal markere rester av gamle hus, men dette er vanskelig å se).
Forstørrelse av området ved Hellerud (golfsenteret) der man kan se en hulvei. Hulveien går der den brune trekanten står.
Bildet er tatt litt til høyre for den venstre brune trekanten. Når man kommer opp fra veikrysset, har man hulveien på venstre side. Hulveien ser ut som en forgrening ut mot venstre fra hovedstien. Hulveien er delvis gjenngrodd. Det går en traktorvei i samme område, den går utenfor "bispeveien". Bildet er tatt 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Hulveien går midt mellom de to veiene øverst i bildet. Bildet er tatt 2017.
Foto: Knut Erik Skarning
Hulveien går rett frem midt i bildet. Bildet er tatt 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Hulveien går på skrå oppover mot høyre fra nedre venstre hjørne. Bildet er tatt 2017.
Foto: Knut Erik Skarning
Skollerudveien
Annikveien
Skollerudveien
Annik-
veien
Traktorvei
(ikke følg denne)
Hulvei
Det mørkeblå området er den gamle ferdselsveien.