Ankerveien

Generell del (denne delen står først i alle beskrivelsene av enkeltveier).
I Lommedalen har det langt tilbake i tid vært stier og veier til gårder og setre, til åkre og beitemarker, og til virksomheter som møller og sager.

Spesielt for Lommedalen er at det har vært ferdselsårer i forbindelse med frakt av trekull til og jernprodukter fra, Bærums Jernverk. Dessuten har det fra gammelt av vært ferdsel gjennom Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. På disse veiene har også pilegrimer vandret.

Man vet ikke i detalj hvor alle disse veiene har gått. Den eldste hovedferdselsveien gjennom dalen gikk antagelig på østsiden, litt opp fra eleven der det var tørrere. Det er påvist flere gravhauger fra bronsealder og jernalder her, noe som tyder på at det har vært bosetning svært lenge.

Når man snakker om gamle veier i Lommedalen dukker gjerne disse navnene opp:
(Se oversiktskart over veier ved å klikke på lenken øverst på siden.)

Ankerveien, som gikk mellom Bærums Verk og Hammern i Maridalen.
Den gamle bispeveien som Oslobispen Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594.
Pilegrimsleden. Denne gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen til Ringerike og videre til Nidaros.
Den bergenske kongevei. Dette var en kongevei som gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen og videre til Vestlandet.
Gamleveien. Dette er en vei på vestsiden av Lommedalen.
Alle disse veiene overlapper mye med hverandre, og som nevnt er ikke alle detaljer om hvor disse veiene gikk klare. Det bør også nevnes at det gikk gammelt veifar fra innerst i Lommedalen over Kampen-området og ned i Sørkedalen.

Klikk på grønne markørene på hovedkartet for å se beskrivelser av veiene.

Mer om Ankerveien
Peder Anker som var Norges første statsminister og eier av Bogstad gård, kjøpte Bærums Verk i 1791. Han trengte ny vei for blant annet å frakt jern fra masovnene ved jernverkene sine til stangjernshammeren ved Hammeren i Maridalen (Stangjernshammeren banket på jern fra masovnene slik at man fjernet slaggrester og fikk smibare jernstenger). Ved veien lå Bærums Verk, gruvene ved Sognsvann, Bogstad Hovedgård, masovnen og stangjernshammeren på Fossum og stangjernshammer og spikerhammere i Maridalen.

Veien kom ned fra Seinskogen og fulgte det som nå heter Gulbrandslia (tidligere Bråtegata). I dag ser vi to broer over elva ved Værtshuset. Vi har den øvre som vannledningen ligger innbygget under. Så har vi den broa som går sydover mot bussholdeplassen, som heter Vertshusbroa og som ble bygget i forbindelse med Lommedalsveien. Den sto ferdig i 1889. Ankerveien gikk over en bro som lå i nærheten av den øvre broa. Videre gikk Ankerveien forbi Vertshuset og nedover langs vestsiden av eleven til hovedbygningen. Se kartene nedenfor.

Ankerveien ble bygget i perioden 1791 – 1793. Peder Anker sto bak denne og mange viktige veier i Norge, men Ankerveien i Bærum var hans private bedriftsvei. Bøndene hadde plikt til å holde veien ved like. Det fortelles at Peder Anker red langs veien med et spyd han holdt på tvers og endene av spydet skulle ikke komme borti noen busker eller trær. Hvis det skjedde måtte bøndene betale.
Veien ble en viktig ferdselsåre der det ble fraktet mye annet enn jern. Det fortelles at det på en dag kunne passere 100-150 kjørere med jern, kull, tømmer og korn.
Ankerveien er nå vernet som kulturminne.

Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Jacobsen, Jacob. (1976). Lommedalen: en bygd i bygda. Kulturutvalget i Bærum.
Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret
Artikler av Rolf Riiser i Budstikka, 6. og 29. mai 1997
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag.
Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF.
Vikipedia (Desember 2016)
Flaggspretten

 

Ankerveien fra Steinskogen ned mot Bærums Verk
Kilde: Bærums Verk. Folder utgitt av Bærum kommune informasjonsavdelingen i samarbeid med Løvenskiold- Vækerø A/S 1986.
Se også Oversiktskart over veier
Ankerveien ser man tydelig rett bak Bærum Verk Skole. Sett fra vest.
Foto: Knut Erik Skarning
Kart over det gamle veisystemet ved Bærums Verk.
Kilde: Jacobsen, Jacob. (1998). Ridesti, Kongevei, Motorvei. Asker og Bærum historielag.