Øvre Jonsrud

Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Øvre Jonsrud.

Om gården
Øvre Jonsrud ble ryddet i middelalderen (500 e.Kr – 1500 e.Kr). Tidlig på 1600-tallet lå gården under Nesøygodset. Senere overtok Peder Nielsen Leuch (eier av Bogstad gård) gården. Han solgte gården (bortsett fra Johnsrudsaga) i 1696 til brukeren som da ble selveier.

Navnet, som også har vært skrevet Johnsrud, kommer av at Jon eller John har ryddet gården.
Det er teorier om at det fantes en eldre, glemt gård ved gravhaugen ved Øvre Jonsrud

Fra 1692 var det skysstasjon med bevertning på Øvre Jonsrud. Den gamle hovedveien til Bergen gikk over tunet. Skysstajonen hadde sjenkerett.
Fra 1791 ble veien betegnet som kongevei. Fra 1818 var veien også postvei, og på gården er det oppbevart en postpistol som postmannen måtte bringe med seg.
I 1858 ble veien erstattet av den nye ringeriksveien over Sollihøgda.

På Øvre Jonsrud skysstasjon var det bytte av hester for dem som kjørte over Krokskogen. Det var all slags folk, fut og prest, handelsmenn og bønder. Det ble fraktet kull fra Ringerike til Bærums Verk og fra Hadeland Glassverk ble det fraktet varer til Christiania Glassmagasin. Dessuten kom "driftebønder" med kuer, geiter, sauer og hester fra Hallingdal og andre steder for å handle.

Skysstasjonen kunne forlange at folk fra de andre gårdene i Lommedalen måtte stille med hester og folk når det var behov. Det var vanligvis 8 hester på stallen på Øvre Jonsrud. Døgnet rundt var det mange skyssgutter og tjenestejenter på plass.

Øvre Jonsrud var en storgård i Lommedalen og hadde mye skog.
Det sies at i Lommedalen var det slik at tjenestefolk og husbondfolk arbeidet og spiste side om side, bortsett fra på Øvre Jonsud.

Hovedbygningen er bygget i empirestil fra 1800-tallet og er verneverdig (se bildet over).

Tidligere lå det en «ferdingestue» nede på tunet på Øvre Jonsrud, der de med dårlig råd kunne overnatte. De kondisjonerte (folk fra overklassen) tok inn i hovedhuset på gården.

Mange småplasser lå under Øvre Jonsrud. Se detaljkart.

Kampen (tidligere en del av Danielsbråten) på den andre siden av dalen lå en periode under Øvre Jonsrud. Se egen omtale

Jonsrudkampen, som ligger nord for Kampen, ble kjøpt av Øvre Jonsrud på 1850-tallet og ble benyttet som seter for Øvre Jonsrud frem til mellomkrigstiden. Se egen omtale
.
Sørbråten og Trillerud (Kleven), Stensrud og Gulhoug (se detaljkart) var husmannsplasser under Øvre Jonsrud.

Granbakken var et overnattingssted som lå i bakkene ovenfor Øvre Jonsrud. Se egen omtale

Jonhsrudsaga og J.J. Johnsrud Kasse og Trevarefabrikk A/S: Se egen omtale

Gravhaug fra bronsealder - jernalder (1800 f.Kr. – 1030 e.Kr.): Se egen omtale

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt): "Da morfar min, Krestian Burud, var unggutt, sku’ kongen kjøres over tel Ringerike og Hønefoss, og da skulle skyssen alltid gå i trav. Hesta kunne itte gå i skrett når kongen sku’ kjøres. Og hvis’n er litegranne kjent med Jonsrudkleivene og veien videre innover, så veit’n å det vil si å kjøre i trav det støkket. … Dom spente seks gamper for kongegiggen. Og i trav sku’ det gå. Så dissa stakkars skyssgutta hadde it’no anna å gjøra enn å ta godt tak i hesterompa med den eine handa og bruke pisken med den andre. Så gikk det i fult trav tel dom stoppe på Midtskauen. "Men da pesa je fælt" sa’n morfar". (De hadde ikke vogner med fjæring den gangen, men passasjerene satt på en bred myk planke).

For å se informasjon om gårdens eiendom, oppdeling, bygninger m.m. i dag, kan man gå til norgeskart.no, og skrive gårdsnavnet i søkefeltet. Velg deretter "SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Klikk eventuelt også på "VIS MER INFORMASJON".
På en PC kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Kilder:
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget.
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget.
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-forlaget.
Christophersen, O.H (2010). På gamle veier og nye stier i Oslomarka. Andresen & Butenschøn Forlag. 


 

 

Øvre Jonsrud 1969. Sett fra sydøst. Bak til venstre ser vi husmannsplassen Trillerud.
Kilde: Bærum bibliotek

Gravfelt
Gravfelt
Litt over 1 km vest for gården ligger et gravfelt (se kart nedenfor). Det består av overvokste hauger og stein. Det stammer antagelig fra finnerydningens tid (1600 og 1700 - tallet).
Kilde: Kulturminnesøk
(Desember 2016).
Den bergenske kongevei
Øvre Jonsrud 2017. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning