Johnsrudsaga. Sag, mølle og trevarefabrikker

Se også detaljkart

Johnsrudsaga er første gang nevnt i papirer i 1636. Dette er en av de eldste sagene i Lommedalen. Søren Johnsrud kjøpte saga av Karen Leuch på Bogstad i 1737.

I 1881 ble det bygget en trevarefabrikk med vanndrevene maskiner. Denne het da T. Johnsrud Kasse og Trævarefabrikk (Lommedalen Kasse og Trævarefabrikk) og ble startet av Truls Johnsrud. Dette var en bygning med med mølle i 1. etg, sag i andre etg. og snekkerverkstedet øverst.

I 1892 ble den gamle oppgangssaga ombygget til sirkelsag. Det ble da montert en suge- og trykkturbin som drivkraft både for sag, høvel og trevarefabrikk. Kraft ble overført med remmer som gikk rundt hjul ved turbinen og hjul på sag og høvel og på masikenene i fabrikken.

I 1914 fikk fabrikken elektrisk kraft fra et kraftverk som ble bygget rett ved saga. Det ble også lagt ledning opp til Øvre Jonsrud som dermed fikk strøm til lys og oppvarming.

I 1922 kom ny trevarefabrikk, J.J. Johnsrud Kasse og Trevarefabrikk A/S, som ble drevet frem til ca. 1983. Den sto et stykke fra eleva og fikk strøm fra kraftstasjonen.
Fabrikken lagde alt fra kasser (blant annet til Vinmonopolet) og ski til krokketspill og krykker.
Det var ca 15 abeidere ved fabrikken. Mange 14-åringer hadde sine første areidsår her.

Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Jacobsen, Jacob. (1976). Lommedalen: en bygd i bygda. Kulturutvalget i Bærum.
Burud, Olav. (2000). Johnsrud sag, mølle og treværefabrikk. Asker og Bærums historielags skrift 40.
Trulsrud, Halstein og A. Morgan Olsen. Foredraget "På kryss og tvers i Lommedalen" . Holdt på Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter 2008.
skiforeningen.no (Odd Tore Saugerud)
Olsen, John H. (2005) Lomma var Vestre Bærums første Kraftkilde. Asker og Bærums historielags skrift 45.

 

Mer om bygninger og aktiviteter på området.

Bernt Stilluf Karlsen, nåværende eier av området, har startet restaurering av flere bygninger. Han har også laget en oversikt over bygninger og aktiviteter på stedet. Nedenfor ser vi først et kart der vi ser bygninger med tre fargekoder. Oppe i høyre hjørne på kartet ser vi at lilla bygninger eksisterte i år 2000. røde eksisterte i 1954 og lysegrønne i 1940.

Nedenfor kartet og et oversiktsbilde følger beskrivelse:

 

Området sett fra sydøst 1954. Vi ser fabrikken fra 1922 til venstre. Sammenlikne med kartet. Kilde: Bærums Bibliotek
Fossen slik den ser ut i dag (2017). Sett fra syd. Her var det opprinnelig en gammel steinkistedemning laget av laftede tømmervegger fylt med stein. Ny demning ble bygget i 1946. Foto: Knut Erik Skarning
Bilde tatt fra fossen og nedover elven. Til høyre ser vi steinfundamentene til den første fabrikken, T Johnsrud Kasse og Trevarefabrikk som startet i 1881. Der var det også sag (oppgangssag) og mølle (se bildet lengre ned). Nederst til venstre i bildet ligger rester av turbinen fra elektrisitetsverket som kom i 1914. Foto: Knut Erik Skarning
Her lå elektrisitetsverket, bygget i 1914. Vi ser turbinen (en Francisturbin med effekt 37 kW) som ligger igjen. Vannet kom inn i turbinen gjennom røret til venstre og fikk det store hjulet, svinghjulet, foran til å gå rundt. Svinghjulet sørget for at omdreiningstallet holdt seg kontant. Rotasjonen ble overført til en likestrømsdynamo som lagde strøm. Denne ser vi også rester av på stedet. Strømmen ble benyttet i den nye fabrikken som ble sto ferdig i 1922. (Se nedenfor). Foto: Knut Erik Skarning
Området sett fra sydøst 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Samme område som ovenfor. Her ser vi elektrisitetsverket foran til venstre og bakenfor ser vi den eldste fabrikken, T Johnsrud Kasse og Trevarefabrikk (Lommedalen Kasse og Trævarefabrikk) som startet i 1881. Det var en treetasjes bygning med mølle i 1. etg., sag i 2. etg. og snekkerverkstedet øverst. Broen øverst til høyre er borte i dag. Den store fossen lå bak til venstre og vises ikke på dette bildet. Kilde: Bærum bibliotek

Den nye fabrikken sto ferdig i 1922 og het J.J. Johnsrud Kasse og Trevarefabrikk A/S. Vi ser flistårnet til høyre. Denne fabrikke lå et stykke fra eleven og fikk strøm fra kraftstasjonen.

I fabrikkbygningen er det samlet en del hjul som det gikk remmer rund slik at kraft kunne overføres til ulike maskiner. Bildene er tatt 2017.
Foto: Knut Erik Skarning

Foran ser vi pilarene som den nyeste saga fra 1914 sto på. Til venstre står Høvellastlageret der materialer fra saga ble tatt inn. Dette huset er restaurert. Bak til høyre ser vi hovedhuset. Foto: Knut Erik Skarning
Kart over området. Se beskrivelse nedenfor

Bernt Stilluf Karlsen:
Historiske bygg på Gnr. 102 Bnr. 4 i Bærum Kommune (basert på samtaler med Thor Johnsrud 18.8. 1998).


1) Vaskeplassen/Vaskeberget
Vaskesteinen har gått lengere ut i elva enn i dag. Steinene som stakk ut i elva ligger nå på nedsiden av berget. Når en badet herfra, løp en ut på steinene og hoppet i elva.
Vaskehuset ved steinen ble bygget av sagmester Evensen da han flyttet ned hit fra Granbakken ved juletider i 1946. Det var brygge inne ved land.
Huset hadde vedfyrt bryggerpanne med mulighet for klesvask og personvask.
Johnsrudgårdene kjørte også ned tøyet til vask her når det var lite vann. Også fra andre gårder med dårlig vanntilgang vasket en klær m.m. her.
Huset brant ned i 1967.

2) Stabbur med vedskjul

3) Bade og vaskehus nr. 2
Olav Hilmersen satte opp vaskehuset ved flislageret. Også her var det bryggerpanne og mulighet til kles- og personvask. Det ble laget brygge ut i elven.
Huset brant ned i 1967.

4) Flishuset
Lå nord for saga. Her var det en paternosterheis med kjetting, som trakk flisa fra saga (og kløyva) og opp til flishuset.
Flisen ble kjørt til store flisbinger på Johnsrud Gård og brukt som strø i dyreboksene om vinteren.

5) Stabburet til Evensen
Stabburet lå mellom flishuset og Saga, nærmere elva. I tillegg til stabbur var det et veaskjul koblet til.

6) Saga (den nyeste)
Ble bygget rett etter 1914 da kraftstasjonen kom og kunne gi elektrisk kraft. Fundamentene står der enda (tvilsomt om de står på fjell). Fundamenteringen var imidlertid svært viktig slik at ikke sagvinkelen endret seg med telen.
Velteplassen for tømmer lå vest for Saga. Stort sett var det Johnsruds egen skog som ble skåret opp. Det var krig på kniven om tømmertilgangen. Åmotsaga, Løvenskiold og flere andre trengte også tømmer.
Rettighetene var slik fordelt at alt tømmer som kom i elva, tilhørte Løvenskiold, som også hadde fløtingsrettghetene i elva. L&V hadde et visst antall dager om våren til å tømme elva nord for Guribydammen for tømmer, deretter hadde Guriby retten til å bruke vannet.
Flisa fra tømmerskjæringen gikk rett ned i paternosterheisen og til flislageret. Skjæringen startet om våren.
Saghuset falt ned i 1951. En dag med mye snø ble taket bare måkt på den ene siden. Da en neste dag skulle måke den andre siden hadde hele huset seget sammen. Saghuset ble deretter tatt fra hverandre og brukt i kasseproduksjonen i fabrikken.
Johnsrud skar deretter på Åmotsaga.

7) Høvellastlageret
Står i dag som det har vært. Det har nok vært åpent mot nord for å ta materialer rett inn. I praksis var lageret noe for trangt.
Bæring av materialer var hovedslitet. Fra saga og ut til tørking i egne stabler, fra tørking tilbake til saga for høvling, fra høvling til høvellast laget, fra lageret til produksjon i fabrikken.
Høvellastlageret hadde en sidebygning ut mot elven som nå er falt ned.
Bygningen er nå ferdig restaurert.

8) Demningen
Tidligere sto det en gammel steinkiste dam her. Dammen som var av laftet tømmer og fylt med stein hadde et "tårn" midt på.
Den gamle laftede steinkistedammen ble revet i 1946.

Onkelen til Thor Johnsrud (Trygve) ment at den gamle rideveien over elven fra Øst til Vest i Lommedalen i alle år hadde gått over dammen, før en bygget broen ved Kirkeby.

Den nye demningen ble bygget i 1946 av entreprenør Iver Jones.
Løvenskiold eide "tømmerflakan" i dammen (fordi de hadde alle fløtingsrettene for tømmer). Den gamle flakan ble revet i 1946 i forbindelse med at den nye demningen ble bygget.
Det ble fløtet både slip og halvtømmer. stokker på opptil 12 meter gikk i elva.
På østsiden av dammen er det støpt inn i fjellet et mål (ser ut som et trappetrinn) som begrenser hvor høyt vannet kan gå i dammen. Når vannet når dette nivået skal bunnluken åpnes.
Slik som den nye demningen ble laget, har den aldri vært mulig å gå over. Fisken i dammen ble borte for mer enn 20 år siden. Dammen bak demningen pleide å være mye dypere.

9) Vannhjulet/Oppgangssaga
Vannhjulet ble brukt til å drive oppgangssaga. Selve Saga ble kjøpt av Leuch.
Det var vanskelig med tømmertilgangen i Lommedalen pga. Kølabrenningen.
Saga ble eid av Johnsrud i 1636 (1737?)

10) Mølla
Edvard Eriksen var møller på Johnsrud (død 1944).
Møllestenene ligger på Løten (Mattisrud), dit Oscar Andersen tok dem. I 1961 hentet Andersen også et stort elghode fra eiendommen og tok med seg.
Mattisrud er senere gitt bort til Løten Kommune (med mye tyvegods fra Lommedalen).

Fundamentene til Mølla kan være fra 1600? Det var i alle fall sag og mølle her fra 1636. (Informasjon om dette ble dradd frem i erstatningssaken fra 1950 årene i forbindelse med Aurevann).
Thor er helt sikker på at det har vært en oppgangssag fordi han husker sagbladet som hang på veggen til sagbruket.
Det var to vannføringer inn til henholdsvis Mølla og Saga. I Mølla var det den øverste steinen som var i bevegelse.

11) Snekkerverkstedet (den eldste frevarefabrikken) het T. Johnsrud Kasse og Trævarefabrikk (Lommedalen Kasse og Trævarefabrikk).
Snekkerverkstedet lå i 3 etg. Bygget ble revet i 1922/23.
Det bygget som ble revet i 1922/23 var da i 3 etg. I første etg var det mølle. I annen etg var det sag og i 3 etg var det snekkerverksted. Bygget hadde tilknytning direkte til plassen sydøst for fabrikken.

12) Hengebroer

Det var en hengebro som var forankret ved kraftstasjonen. Den sto til november 1961 da den ble tatt av flom.
Det var en annen hengebro ved dammen (fra Ulverud og over). Den sto til etter krigen (1945).

13) Kraftstasjonen
Fundamentet viser at den ble bygget i 1914. Kraftstasjonen var opprinnelig bygget ved Myhrens Verksted i Oslo. Kraftstasjonen skal være kjøp brukt i forbindelse med at en annen kraftstasjon ble flyttet. Det fantes tegninger av kraftstasjonen på Myhrens verksted frem til slutten av 1950 tallet.
Kraftstasjonen ble ødelagt av flommen i 1961.
Etter at kraftstasjonen forfalt ble restene gitt bort til Sven Pettersen i 1967, mot 2 flasker "Upper 10". Sven Pettersen var skraphandler i Sandvika, der Franzefoss gjenvinning ligger nå.

Thor styrte kraftverket den siste tiden frem til 1954, da var det slutt. Inntil da gikk kraftverket støtt og stadig når det var vann.
Kraften ble levert på 245V likestrøm (45 kW) til Steinsrud, Trillerud, Johnsrud, Sørbråtan, 4 Vensåsgårder, 2 Kirkebygårder og Nedre Johnsrud (?).
På gårdene kalte de lyset de fikk for "måneskinn".
Thor husker at han var rundt på gårdene og hentet penger for strømmen.

14) Bygget ved bekken
Der Johnsrud bekken kommer ut i Lomma lå det tidligere et bygg. Her ble det bl.a. laget ski før 1891.

15) Smia
Den lå ved nordenden av fabrikken.

16) Lagerbygg
Dette er huset syd for fabrikken. Det er bygget før 1921.

17) Kølamile
Denne lå på toppen av jordet, nord for hovedhuset (der snuplassen er i dag).

18) Fabrikken (Den nyeste fabrikken).
Den fabrikken som står der i dag ble bygget ny i 1921-22. Den het J.J. Johnsrud Kasse og Trevarefabrikk A/S.
Kassefabrikken lå mot syd i bygget og trevarefabrikken/snekkerverksted mot nord. Det var felles spiserom i 2.etg. mot nord (som ikke ble brukt av de fra kassefabrikken), samt kontor.
I snekkerverkstedet ble det produsert blant annet tønner, river og tungespatler (det legen legger på tunga når du skal si åå…). Det var også et lager av halvfabrikata her.

Kassefabrikken i 1.etg hadde kante, kappsag og spikermaksiner (som ble brukt da man gikk vekk fra å håndspikre kassene). Videre var det rivetinnsmaskin (lagde tenner til treriver) og fres som en bl.a. lagde osteformer med, samt utstyr til å lage korkketkuler mm.
Kassefabrikken hadde et malerverksted helt mot syd i 2 etg.
Edvin (far til Thor) drev fabrikken frem til 1934 da han døde. Trygve overtok etter dette til 1947 da han døde. Deretter overtok datteren Ranveig som var gift med Oscar Andresen.

19) Hovedhuset
Ble påbygget med en 2. etg. i 1946. (det hadde stått tomt ett år før det)
Det gamle huset (1. etg.) hadde kjøkken mot nord, stue mot vest og kontor mot øst. Huset ble bygget på slutten av 1800 tallet..

20) Materiallager
21) Utedo
22) Enkel bolig, /oppholdsrom/materiallager