En del av husene på området sett fra syd. Til høyre ligger direktørboligen. Rett bak denne ligger låvebygningen der det har vært stall til hester og trelastlager. Lengst bak ser vi den røde brakka der sagmannskapene bodde. Høvleri og sag ligger til venstre utenfor bildet. 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Se også detaljkart

Guribysaga
Se detaljkart med oversikt over bygningene vi ser i dag.

Guribysaga ligger ved Sanbrufossen. Opprinnelig lå det en kvern her.
Området hørte til gården Guriby.

Guribysaga ble grunnlagt i 1856 av brødrene Rytterager fra Ringerike. Den første saga var en oppgangssag, drevet med vannhjul. Rytterager kjøpte rettigheter til vann og en del skog fra Søndre Guriby og Bærums Verk. Jernverket hadde førsterett til vannet når det skulle fløtes.

I 1875 var saga eid av Drammen Damphøvleri. Saga hadde da 13 ansatte og var i drift 20 uker hvert år mens vannføringen var stor nok.

Saga ble solgt til Tønsbergkompaniet i 1901.

I 1906 kjøpte Gudbrand Olsen saga. Han var en driftig mann som blant annet eide Magnor Glassverk i en periode. Han ble også kalt "Tyttebærkongen" fordi han kjøpte opp tyttebær i Sverige, fraktet det til Oslo med tog og solgte for 7 øre literen.

Det var to sager på den tiden, en oppgangsag drevet med vann og en dampsag.
I 1925 satte Gudbrand Olsen opp et moderne høvleri med turbinanlegg (se bilde ovenfor). Dermed økte det økonomiske utbyttet vesentlig. Det ble laget trelast til bygningsbruk og brenselsved.
Det var nå 25 ansatte.

Fra 1920 ble det produsert likestrøm fra eget elektrisitetsverk til driften, men fra 1929 fikk man strøm fra det allmenne kraftnettet.

Det fortelles at Gudbrand Olsen aldri førte bøker, han noterte bare det han måtte på en fyrstikkeske han hadde i lommen. Det var først etter hans tid det kom eget kontor (se bilde ovenfor).

Gudbrand Olsen døde i 1929, og hans fire sønner overtok under firmanavnet Brødrene Olsen - Guriby Sag. Driften ble nå rasjonalisert, blant annet kom det skinner på hele området slik at trelast kunne fraktes på traller. Noe av dette materiellet er oppbevart i et lagerhus på Lommedalsbanens område innerst i Lommedalen. Se egen omtale av Lommedalsbanen.

Lomma var fløtningselv for tømmer til saga. Siste fløtning var i 1967. Etter det ble tømmer fraktet med bil.

Saga var den siste som var i drift ved Lomma. Den ble nedlagt i 1986.

Oppgangssag.
De første sagene som ble etablert (også på Guribysaga) var oppgangssager. Vannet fra en foss drev et skovlhjul rundt og dette fikk et sagblad til å gå opp og ned. Til å begynne med kunne disse sagbladen være opptil 1 cm tykke, og det ble stort svinn. Etterhvert som man klarte å smi tynnere blader kunne man plassere flere ved siden av hverandre og rasjonalisere driften vesentlig. Oppgangsagene ble senere avløst av sirkelsager.

Kilder:Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget.
Bærum Kommune (Januar 2017).
Olsen, Elin. (1972). Guribysagas historie. Særoppgave 3 Ra.
Olsen, John H. (2005) Lomma var Vestre Bærums første kraftkilde. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 45

 

 

Høvleri (bygget 1925) med turbinhus (til høyre) sett fra nordøst 2017.
Foto: Knut Erik Skarning
Sandbrufossen. Kilde: Bærum bibliotek
Guribysaga
Kontoret (bygget 1937) ved innkjøringen til området 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Postkassen. Familien Olsen drev saga fra 1906. Bildet er tatt i 2017.
Foto: Knut Erik Skarning
Guribysaga 1930. Sett fra sydødst. Kilde: Bærum bibliotek
Saghuset 2017 (bygget 1963) . Sett fra øst. I forgrunnen ser vi sorteringsanlegget for tømmer. Foto: Knut Erik Skarning
Inne i saghuset 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Sirkelsaga ble drevet av en elektromotor. 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Turbinhuset er det lille huset til venstre. 1974. Kilder: Bærum bibliotek