Holmevasshytta
Se også detaljkart

Generell del (denne delen står først i alle beskrivelsene av steder i Lommedalen og Bærums Verk som er relatert til andre verdenskrig).

Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker.
Milorggruppe 13313 hadde Lommedalen og omegn som sitt område, og den besto av tre tropper. Det var to tropper i Lommedalen som var utdanet til å ta imot slipp, med Bærums Verk-troppen som sikring og hjelpetropp. Ingene av troppene kom i kamp under krigen.

Ved slutten av krigen besto Milorg 13313 av 23 lotter og 141 mann.

Kaare Andersen startet det første Milorg-laget i Lommedalen i 1940. Det ble drevet organisert fysisk trening og krigsmanøvre. Det ble opprette samband, og de tok imot slipp. I 1943 startet våpentreningen.

For å få bedre samband, fikk de tyskerne med på at det måtte legges telefonlinje innover i Lommedalen for å kunne varsle Bærums Verk om skogbranner. Dermed fikk Jordbærhaugen og en hytte ved Trehjøringen telefonkontakt.

Inger Andersen fikk i oppdrag å danne en lottetropp i Lommedalen i 1944. Hun hadde mange venninner hun kunne kontakte, og det ble i første omgang dannet et lag på 9 stykker med Inger som sjef. De gjorde en stor innsats med å skaffe sanitetsmateriell, og de skaffet kamuflasjedrakter til gutta.

I tillegg til Milorg var også folk fra "Pellegruppa" og Kompani Linge aktive i Lommedalsområdet.

En hytte på Bessliåsen mellom Rognlivann og Vensåsseter var skjulested for Max Manus etter at han, sterkt skadet, hadde klart å rømme fra Ullevål sykehus.

Kilder:
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag.Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlaget.
Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS
Odd Joachim Olsen. Beboer og kjentmann i Lommedalen
Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening.


Holmevasshytta (Holemevassbua)

På Holmevasshytta (Holmevassbua) holdt radiostasjonen METON til. Oluf Reed Olsen og Hjelm Waage var operatører høsten 1943. Sendingene krevde strøm fra to bilbatterier som veide 27 kg hver. Batteriene ble ladet opp med strøm fra Kraftverket ved Ørretfallet som Løvenskiold hadde rett sør for Aurevann.
Etter besøk av en overinteressert søndagsturist måtte radiostasjonen flyttes til et uveisomt sted ved Holmevann lengre nord. Batteriene måtte nå fraktes på sykkel ned til kraftstasjonen for å lades.
Radiooperatørene var offisielt "forstkandidater" og skulle studere tresykdommer og analysere jordprøver i marka. Isteden mottok de meldinger som ble fraktet med kurerer på sykkel. Det kunne for eksempel være meldinger om trafikken på Oslo havn. Meldinger ble så videresendt til London.
Etter hvert ble tyske peilebiler ganske nærgående, og radiostasjonen ble flytte til sydveggen på Kolsåstoppen der den lå en kort stund før den igjen måtte flyttes.

Holmevasshytta er borte, men stedet er markert med tavle. I 2001 ble krigsminnemerker i dette området avduket med 300 fremmøtte.
Stedet der hytta stod er lett å finne, det står skilt ved kjerreveien syd for stedet. Se detaljkart.

En annen radiostasjon, GULLFAKS, lå en kortere periode (1944) på Åmotkollen. Denne sendte også meldinger til London.

Både METON og GULLFAKS var såkalte SIS-stasjoner og hadde hovedkvarter i London. SIS er forkortelse for Secret Intelligence Service og var en etterretningstjeneste.

Videre var det radiostasjonen TRUSH som sendte en periode fra L-steinhytta. Se egen omtale.

Kilder:
Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940 – 1945. Bærum bibliotek.
Tekst på tavlen som står der Holmevasshytta stod.
Christensen. Trygve. (1993). Marka og Krigen. Oslomarka 1940 - 45. Eget forlag.

 

Her lå Holmevasshytta. Bilde er tatt 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Øverst: Holmevasshytta. Nederst: Jan Tennvig leverer kurerpost til Reed Olsen foran hytta. Bildene står på skiltet på stedet der Holmevasshytta en gang sto.