Hauggårdene

Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Haug.

Om gårdene
Haug var en sentrumsgård for bosetningen i nedre Lommedalen. Naturnavn som Haug forteller at gården er gammel. Navnet ble også skrevet Houg.
Det er gjort funn av en flintøks på Nedre Haug.

Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.). Gården er blant de eldste i Lommedalen. Gården var delt allerede i 1345.
Den bergenske kongevei oppover Lommedalen til Ringerike gikk over Haug.

Øvre Haug har vært eid av bl.a. Nesøygodset og Bærums Verk. Brukeren her kjøpte gården av Anna Krefting (verkseier) og ble selveier i 1717. Øvre Haug var dermed blant de første gårdene som ble selveiere i Lommedalen.

I 1771 var det vertshus på Haug. På vertshuset myrdet Mattis Erikson fra Mattisplassen Lars Monsen fra Damplassen. Morderen stakk av og ble aldri tatt.

Større deler av gårdens nordvestre del er nå utbygget med boliger.

Nedre Haug har vært eiet av bl.a. Kongen og Bærums Verk. Senere har gården blitt delt opp og det har vært flere eiere.

Nordre Haug ble også kalt "Stærkestua", oppkalt etter "Stærke Johan" som bodde her. Nordre Haug var opprinnelig en husmannsplass under Øvre Haug og ble selveierplass på slutten av 1800-tallet.
Her startet Lommedalen Handelsforening med et utsalg i perioden 1876 - 1879, før den ble flyttet ned til Lommedalsveien.

Plasser som har ligget under Haug: Se detaljkart.
Noen av stedene som ligger på områder utskilt fra Haug er:

Lommedalen Handelsforening: Se egen omtale

Lommedalen Meieri: Se egen omtale

Solberg gård: Se egen omtale

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt fra Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om en salmaker, Olaves Kristiansen Salmaker, som kjøpte Haug gård. Han var en dyktig salmaker men ikke noen bonde:
"Salmaker’n slo ned graset og vendte det i regnvær og kjørte det inn. "Nå har je gjort mitt, nå får vår herre gjøre resten" sa’n. Han måtte hjelpe vår herre den gången. Høyet gikk var’t (varmt), så han måtte høgge høl i la-gølvet og gafle opp høy tel det blei gjennomtrekk».

For å se informasjon om gårdens eiendom, oppdeling, bygninger m.m. i dag, kan man gå til norgeskart.no, og skrive gårdsnavnet i søkefeltet. Velg deretter "SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Klikk eventuelt også på "VIS MER INFORMASJON".
På en PC kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget.
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-forlaget.
Bærum bibliotek

 

 

Øvre Haug (foran til høyre) og Nedre Haug (bak til venstre) 2010. Kilde: Google Maps

Nordre Haug, "Stærkestua" 2017. Sett fra krysset Gamleveien - Børjelia.
Foto: Knut Erik Skarning
Nordre Haug, "Stærkestua" 1954. Vi ser Gamleveien til høyre. Arealet bak gården er nå bebygget med boliger og Butikk (Rema 1000). Kilde: Bærum bibliotek
Nordre Haug, "Sterkestua" 1974. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek