Gruvedrift og skjerp
Se også detaljkart

I 1603 04 ble det funnet jernmalm med jernglans ved Kirkerudåsen og Eineåsen/Gommerudfjellet. Dette ga grunnlag for den første jernverksdriften i området. Malmen man fant var egnet til bruk i de første primitive smeltehyttene. Senere hentet man jernmalm med magnetitt fra områder ved Arendal og Kragerø. Denne malmen brukte man i de nye masovnene som etter hvert ble bygget.

Man vet ikke nøyaktig hvor alle de lokale gruvene lå. I nærheten av Solfjellstua (som brant ned i 1981) i fjellet ovenfor Rykkin, er det flere skjerp (se detaljkart). Det står ingen markører på hovedkartet for disse skjerpene siden de ligger utenfor hovedkartet.
Skjerp er steder man lette etter malm og ikke startet permanent gruvedrift. Men forskjellen på skjerp og gruve kan være uklar.

Skjerp 1 finner man lettest ved å følge stien, som tar av fra lysløypa, oppover mot Solfjellstua (se bilde og detaljkart). Man passerer først en sti som går bort til en liten hytte på høyre hånd.
Ca. 60 m ovenfor tar man til høyre i et søkk bort til skjerpet. Det står skilt ved stien.

Skjerp 2, Busophola, ligger på oversiden av stien opp fra Rykkin. Det står skilt der man skal ta av (se bilde og detaljkart). Hula går 40-50 m innover i fjellet.

Skjerp 3 ligger ved den skarpe svingen på stien opp fra Rykkin. Det står skilt der man skal ta av (se bilde og detaljkart).

Skjerp 4 ligger rett ved Gruvemyra (se bilde og detaljkart). Man følger en blåmerket sti østover fra lysløypa. Etter et kort stykke tar man til venstre. Man ser tydelig at steinene i skjerpet er rødbrune, noe som viser høyt innhold av jernmineraler.

Det finnes flere skjerp i området enn de som er nevnt ovenfor. Noen av disse ligger ca 500 m vest for Solfjellstua (se foto av plakat lengre ned på denne siden).

Ved Fiskelaustjern ligger også flere skjerp som Anna Krefting på Verket mutet, det vil si sikret seg retten til, i 1750. Hvis det hadde vært drivverdig kunne det vært en billig erstatninge for den dyre malmtransporten fra Sørlandet.
I fjellet her fant man både jernglans og magnetitt.

Skjerp 5 ligger helt inntil stien fra Fiskelaustjern til Øverland, ganske nære Fiskelaustjern (se bilde og detaljkart). I skjerpet er det mye svovelkis.

Skjerp 6 ligger på åsen 3-400 m lengre syd (se bilde og detaljkart. Posisjon: 32V 585957E 664633N).

Skjerp 7 ligger ved stien fra Fikelaus til Helset, nærmere Helset (se bilde og detaljkart).

Når de skulle ta ut malm fra en gruve/skjerp, måtte de først varme opp berget ved å tenne på ved som lå tett intill. Deretter helte de på kaldt vann slik at berget sprakk opp. Så måtte arbeiderne gå på med hakker og spesialredskap mens dampen og vedrøken lå tett.
Det å bryte seg inn i et fjell var noe folk ikke likte å gjøre. Det var mye overtro knyttet til dette, i fjellet var det krefter de ikke rådde over. Arbeiderne ba bønner og korset seg før de gikk til arbeidet, og det måtte ikke bannes eller sverges under arbeidet.

Mer om jernmalm
Man kunne finne to typer jernmalm i fjellet. Det var jernglans (Fe2O3) og magnetitt (Fe3O4).
Som nevnt ble det funnet jernmalm med jernglans ved Kirkerudåsen og Eineåsen/Gommerudfjellet. Man kan se sølvglinsende flak med diameter 2-3 mm. Skraper man på flakene med kniv blir det en rød strek.
Når jernglansen ble oppvarmet med trekull, gikk den først over til en porøs form for magnetitt som var lett å smelte videre for å få ut jernet. Jernglans ble derfor brukt i de første smeltehyttene hvor man ikke klarte å opparbeide høy temperatur.
Senere begynte man å hente malm fra Arendal og Kragerø. Denne malmen inneholdt magnetitt. Men dette var en type magnetitt som ikke smeltet så lett. Den krevde mer oppvarming for å smelte, noe man fikk til i masovnene (i masovnene kunne tenperaturen bli ca. 1200 grader). Man fikk da et renere, men noe sprødere jern som resultat.

Både jernglans og magnetitt består av jern som er bundet til oksygen. Når man blander slik malm med glødende trekull, vil kullet (karbonet) ta til seg oksygen fra jernet, og vi får tilbake rent jern, Fe, og karbondioksid, CO2.
(Først reagerer karbonet med oksygen og danner karbonmonoksid: 2C + O2 → 2CO.
Så reagerer karbonmonoksid med jernmalmen: Fe2O3 + 3CO → 2Fe + 3CO2).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:
Natur og Kulturminner i Bærumsmarka. Utgitt 1991 1996 av Bærumsmarkas venner i samarbeid med Skiforeningen.
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag.
Plakat ved skjerp.
Opplevelser langs Lomma. Folder laget av Bærum Elveforum og Bærum kommune 2017. Hovedforfatter: Odd Tore Saugerud.
Dons, Johannes A. Hvor lå jerngrubene?
Dons, Johannes A. (1996). Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser. Cappelen Damm AS
Hauge, Yngvar. (1953). Bærums verks historie. H. Aschehoug & Co.
http://geo.ngu.no/kart/mineralressurser/
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag.


Skjerp 1 nær Solfjellstua 2017. (Se detaljkart). Foto: Knut Erik Skarning
Skjerp 2 nær Solfjellstua, Busophola, 2017. (Se detaljkart).
Foto: Knut Erik Skarning
Skjerp 3 nær Solfjellstua 2017. (Se detaljkart).
Foto: Knut Erik Skarning
Skjerp 4 2017. (Se detaljkart).
Foto: Knut Erik Skarning
Skjerp 4. (Se detaljkart). Man kan se at steinene er rødbrune. Foto: Knut Erik Skarning
Bakken i lysløypa har fått navn etter skjerpet ved Gruvemyra.
Foto: Knut Erik Skarning
Skjerp 5 ligger rett ved Fiskelaustjern 2017 (se detaljkart). Foto: Knut Erik Skarning
Skjerp 7 ved stien mellom Fiskelaustjern og Helset, nærmere Helset
(se detaljkart). Foto: Knut Erik Skarning
Sjerp 6 ligger 3-400 m syd for Fiskelaustjern 2017. Vi ser en stor steinhaug til høyre. Foto: Knut Erik Skarning
Fotografi av informasjonsplakat om gruvenr/skjerp i området nord for Rykkin, laget av Berger og Rykkin Vel. Tallene på de ulike gruver/skjerp stemmer ikke med de som er brukt i teksten øverst på denne siden.