Våningshuset på Nordre Burud 1968. Kilde: Bærum bibliotek

Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Burud.

Om Gården
Burud ble ryddet i middelalderen (500 e.Kr – 1500 e.Kr). Navnet kommer av at det har stått en høybu (eller fiskebu?) der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua".
Burud var opprinnelig en av de største gårdene i Lommedalen.
Navnet har blitt skrevet på mange ulike måter: Budhærudh (1490), Bodderud (1595), Buerud (1598), Buru (1666) og Burud (1923).

På Annikhaugen (se egen omtale) syd for Burud ligger en samling gravhauger som man tror hørte til en en enda eldre gård, kanskje fra eldre jernalder (500 f.Kr – 550 e.Kr.) som senere ble til Muserud, Burud og Skollerud.

Gården ble gitt til St. Andreas alter i Oslo domkirke i 1490, og ble eid av kirken inntil den ble kjøpt av Bærums Verk i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med leilendinger. Burud ble på 1700-tallet delt i Nordre Burud og Søndre Burud.
Brukeren på Nordre Burud fikk kjøpt gården fra Bærums Verk.

Bærums Verk bygde driftsbygning for sauer på Søndre Burud. Saueholdet ble senere flyttet til driftsbygningen på Bærums Verk.

Hele Søndre Burud ble lagt ut til golfbane 1990.

Burud hadde bekkekvern ved Sagbakkfossen i Burudelva (Burudvannsbekken) som kommer fra Burudvann. Burudsaga var en flomsag (en sag som kunne brukes når det var stor vannføring) i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. Se detaljkart.

Husmannsplasser
Det var mange plasser som lå under under Burud, bl.a. Haugen, Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Sagbakken og Helgerud. Videre Dølaløkka, Ulvebråten og Antensbråten (som lå ved Haugen). Utkommet på husmannsplassene var ikke så stort, så husmennene på disse plassene var også verksarbeidere. Helgerud og Sleaskjulet ble senere slått sammen (se detaljkart).

Haugen
: Se egen omtale

Sleaskjulet:
Se egen omtale

Solli: Se egen omtale

Kleiva: Se egen omtale

I nærheten av Burud er det flere arkeologiske funn:
Gravhaug
Skålgroper
Helleristninger
Kullgrop

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om Lars Burud, som drev Burud gård på slutten av 1800-tallet, og som var en svært sterk kar. De var ute å kjørte tunge lass til Sandvika, og Lars var blitt litt etter de andre: "Trur du itte den ene luntestikka hoppe tor i Voibakka (bakkene ved Vøyenenga) så je miste det eine hjulet. Og så var det itte mer enn så at je løfte opp lasset med den eine handa, mens je sette på hjulet med den andre".

Han skriver videre om sønnen til Lars, Krestian:

"Da Krestian miste kjerringa si i "99" kom en og syntes synd på'n. Men han svarte "Å det var da inga ku".

For å se informasjon om gårdens eiendom, oppdeling, bygninger m.m. i dag, kan man gå til norgeskart.no, og skrive gårdsnavnet i søkefeltet. Velg deretter "SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Klikk eventuelt også på "VIS MER INFORMASJON".
På en PC kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Kilder:
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget.
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-forlaget.

Burud
Burud 1969. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek