Aurevann, Aurevannsdemningen, vannverk og vannledning.

Aurevann er det sydligste vannet i Trehørningsvassdraget som er en av drikkevannskildene til Bærum. Dette vassdraget består av vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og Aurevann. Vassdraget forsyner ca. 60 % av innbyggerne i Bærum. Siden Aurevann er drikkevann, er det ikke lov til å fiske, bruke båt eller slå leir nærmere enn 100 meter fra vannet. Vannet er normalt noe nedtappet.
Navnet Aurevann betyr ørretvannet.

Sterk befolkningsvekst etter krigen gjorde det nødvendig å utrede alternative drikkevannskilder til Ståvivannet. Valget falt på Trehørningsvassdraget. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning ble lagt langs gamleveien ned til Bærums Verk. Videre gikk rørledningen sydover til Bryn, og østover over Steinskogen til Haslum. Det er et baseng inne i Kolsås.
Den høye demningen ved utløpet av Aurevann ble bygget på slutten av 1940-tallet. Aurevann ble tatt i bruk som kilde til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.

Rester etter gamle demninger ved utløpet av Aurevann og de andre vannene i vassdraget viser at disse vannene har hatt betydning som kraft- og vannkilde langt bakover i historien.
De eldste demningene ved vannene ble bygget ved å lage vegger av tømmerstokker som ble laftet sammen, så fylte man stein mellom veggene. Utenpå tømmeret ble det festet planker (eller bakhun). Til slutt ble dammene dekket av rosentorv (halvveis nedbrutt torv fra myrene).Tømmerstokkene som ble brukt skulle være spesielt lange og tykke. Malmfuru var spesielt godt egnet.
Aurevannsdemningen var ca. 50 m lang og 5 m høy.
Demningene var blant annet viktige for å få til jevn tilførsel av vann til Jernverket slik at masovnen kunne gå det meste av året.
Under en storflom i 1808 ble Trehørningsdammen revet opp, store vannmengder skyllet nedover Lommedalen og rev med seg flere andre demninger og gjorde stor skade. Stangjernhammeren ved Vigfoss ble blant annet ødelagt.

I 1919 ble det anlagt en kraftstasjon ved Ørretfallet på nedsiden av vannet, og en demning ble bygget til den. Det var Løvenskiold som bygde dette kraftverket slik at Bærums Verk fikk nok strøm for å kunne levere til Lommedalen.

Kilder:
Asker og Bærum Vannverk IKS (Mars 2017)
skiforeningen.no (Mars 2017)
snl.no (Mars 2017)
Hauge, Yngvar. (1953). Bærums verks historie. H. Aschehoug & Co.
Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF.


 

Grinda fordelingsanlegg 1958. Kilde: Bærum bibliotek
Aurevannsdemningen sett fra Nordre Kolsåstopp. Vi ser Øvre Vensås i forgrunnen.
Foto: Knut Erik Skarning
Se også detaljkart
Arbeid i forbindelse med Aurevannsledningen ved Vertshuset 1954.
Kilde: Bærum bibliotek
Kart over vannledningene fra Aurevann.
Kilde: Bærum bibliotek
Renseanlegget ved Aurevannsdemningen 2017. Sett fra sydvest.
Foto: Knut Erik Skarning
Ved brua ved Guriby går vannledningen øst for veien (til høyre for veien på bildet).
Foto: Knut Erik Skarning
Her kan man komme ned til fordelingsanlegget i dag (2017). Foto: Knut Erik Skarning
Under brua ved Vertshuset ligger vannledningen.