Søndre Åmot (foran) og Øvre Åmot (rett bakenfor til venstre). Sett fra sydvest 1969.
Bak gårdene ser vi Åmotdammen. Et stykke nedenfor den, til høyre, lå Åmotsaga.
I den gule bygningen foran eksperimenterte Narve Bonna med produksjon av plastski (som senere ble produsert ved skifabrikken lengre syd). Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a på plasser under Åmot.

Om gårdene
Åmot (Aamodt) ble antagelig bosatt i yngre jernalder (550 e.Kr. – 1050 e.Kr.). Gården ble ryddet mellom By og Vensås og er yngre enn disse. Navnet ble i 1398 skrevet Aamote og betyr elvemøte. Lomma og Vesleelva (fra Aurevann) møtes her.
Gården ble avfolket ved Svartedauden, men ble tidlig gjenreist.
Åmot hørte i 1661 til kirken og har senere vært delt og hatt flere eiere.

Søndre Åmot ligger lengst syd.
Rett nord for Søndre Åmot ligger Øvre Åmot (Nordre Åmot). Conrad Clausen (eier av Bærums Verk) kjøpte Øvre Åmot (Nordre Åmot) i 1778, og den lå under Bærums Verk frem til 1922. Da ble den kjøpt tilbake av Kristen O. Åmodt. Kristen O. Åmodt eide og drev da begge Åmotgårdene som ett bruk. Han var ordfører i Bærum 1920-1922 og bygde og drev Åmotsaga.
Senere overtok to sønner til Kristen hver sin Åmot-gård.

Nordre Åmot, Nord-Åmot, Tyttebærhaugen, var en husmannsplass som ble fradelt Søndre Åmot i 1855. I 1865 var Martin Larsen selveiende gårdbruker. Se egen omtale

Navnet Øvre Åmot brukes i Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Gården blir kalt Nordre Åmot i Husmannsplasser i Bærum, Del 3. Nordre Åmot er samme navn som tyttebærhaugen har på nye kart (norgeskart.no). Søndre Åmot har blitt kalt Nedre Åmot. Se "Kilder" nedenfor.

Andre plasser som har ligget under Åmot: Se detaljkart.

Åmotsaga (Aamodtsaga): Se egen omtale

Det er funnet en pilespiss av flint på Kampehøgda, og en skaftehulløks øverst i Kampebakkene.
Funnene er gjort på Åmots eiendom.

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):
"Kristen O. Åmot, eller Åmmat'n som'n blei kalt, var bonde på Søndre, eller Nedre Åmmat. Han fekk kjøpt Øvre-Åmmat etter far sin. Åmmat-saga og høvleriet var hass verk. Han slo si' på politikken og blei ordfører i bøgda og fadder for Bærum sjukehus. Som de fleste andre som kom opp i ledelsen i storbøgda starte'n som formann i ungdomslaget "Lausprett" ".

For å se informasjon om gårdens eiendom, oppdeling, bygninger m.m. i dag, kan man gå til norgeskart.no, og skrive gårdsnavnet i søkefeltet. Velg deretter "SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Klikk eventuelt også på "VIS MER INFORMASJON".
På en PC kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget.
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-forlaget.
Grimestad, Sverre (2013). Nordmarka i nord. Deryers forlag, Oslo.

 

Åmotgårdene
Åmot sett fra sydvest 2017. Foto: Knut Erik Skarning