Tilbake til startsiden

Haugergårdene ligger sørvest for Kolsås. Vestre Hauger ligger i Brynsveien 120 A, Nordre Hauger ligger i Solegladveien 20 og Østre Hauger lå der Brynsveien 116 B ligger i dag,

Navnet Hauger kommer av gravhauger som lå i området, og som nå er fjernet i forbindelse med utbygging.

En spissnakket steinøks fra steinalderen er funnet på området.

Den opprinnelige gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.).

Gården tilhørte i 1398 for en stor del Tanum kirke, men også Hallvardskatedralen eide mindre parter i gården, samtidig som større deler kan ha vært selveiergods.
På slutten av 1500-tallet bodde en velstående slekt på Hauger som også eide store eiendommer utenfor Bærum. I et skifteoppgjør fra 1615 omtales Bjørn Hauger som Bærums rikeste bonde.

Fra 1650 var Hauger lensmannsgård i to generasjoner.

I 1687 ble gården solgt til brukeren Arne Johannesen, som da ble selveier. Hauger ble delt i 1730 da den ene sønnen, Johannes Arnesen, overtok Østre Hauger etter faren. Da også moren døde i 1737 overtok den andre sønnen, Kristofer Arnesen, Vestre Hauger. I 1770 ble Nordre Hauger skilt ut fra Østre Hauger.

Da Bærumsbanen ble bygget ut til Kolsås stasjon i 1930, ble traseen lagt gjennom flere gravhauger på gården, og det ble gjort vesentlige gravfunn.

Hauger setret på Avtjernsetra sammen med Belset, Kolsberg, Levre og Løken.

Lille Hauger (Haugerplassen) var husmannsplass under Hauger. Se egen omtale

Vestre Hauger
Vestre Hauger hadde i 1828 131 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 11 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. De sådde 11 tønner korn og satte 2 tønner potet.

I 1939 var gården på 487 dekar, hvorav 187 dekar var til jordbruk og 300 dekar var barskog. Bonden Håkon Foss hadde 5 hester, 2 kalver, 3 okser, 8 kviger, 16 kyr, 19 gris, 2 purker, 100 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 27 dekar hvete, 25 dekar erter, 25 dekar kålrot, 10 dekar fôrbete og 4 dekar kål. I hagen var det 84 frukttrær og 47 bærbusker.

Gården ble solgt til Bærum kommune, og Idrettens Hus ble oppført vest for gården. Idrettens Hus ble ombygget i 1999, og boligblokker med adresse Hauger Skolevei 46-72 oppført på tomten.

Høgås (Høgaas)
Adressen er i dag Høgåseveien 17.
Høgås ble fradelt Vestre Hauger før første verdenskrig.

Se Detaljkart

Granli
Granli ble fradelt Vestre Hauger.

Se Detaljkart

Nordre Hauger
Nordre Hauger hadde i 1828 70 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. De sådde 5 tønner korn og satte 6 tønner potet.

I 1939 var gården på 460 dekar, hvorav 110 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Johs. Ekeberg hadde 2 gamle og en ung hest, 1 kalv, 1 okse, 2 kviger, 10 kyr, 4 griser, 25 høns og 30 kyllinger. Det ble dyrket 16 dekar hvete, 1,5 dekar havre, 8 dekar blandkorn, 1,5 dekar poteter, 12 dekar fôrnepe, 4 dekar fôrbete, 3,5 dekar fôrmargkål, 1 dekar kål og 0,5 dekar gulrøtter. I hagen var det 65 frukttrær og 41 bærbusker.

Gården ble solgt etter andre verdenskrig og utparsellert til boliger. Kjonejordet (der veien Kjonejordet ligger i dag) ble solgt i 1947, resten rundt 1970. Se Detaljkart

Østre Hauger
Østre Hauger hadde i 1828 85 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. De sådde 6 tønner korn og satte 5 tønner potet.

I 1939 var gårdens totale areal var 195 dekar, hvorav 95 dekar var jordbruksareal og 60 dekar var barskog. Bonden Joh. Næss hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 2 kviger, 9 kyr, 50 høns og 49 kyllinger.

Etter krigen kjøpte Bærum kommune gården og har senere bygd Rosenvilde videregående skole og Hauger ungdomsskole på gårdens grunn. Arealene nord for Brynsveien ble utparsellert rundt 1950.

Åsen (Aasen)
Høgås ble fradelt Østre Hauger. Adressen er i dag Kolsåslia 2 og 4.
Se Detaljkart


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.

Bærumskart

 

 

 



 

Vestre Hauger 1952. Sett fra vest. Vi ser det hvite våningshuset til høyre. Gården hadde mange frukttrær. Vi ser Brynsveien bak. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Vestre Hauger 1969. Sett fra sydvest. Vi ser Brynsveien bak. Kilde: Bærum bibliotek

Vestre Hauger, Nordre Hauger og Østre Hauger

Nordre Hauger 1950. Sett fra sydvest. Til venstre ser vi hovedbygningen. Midt på bildet ser vi driftsbygning, stabbur og bolighus. Kilde: Bærum bibliotek
Østre Hauger 1910. Sett fra nordøst. Kilde: Bærum bibliotek
Slåttonn på Hauger omkring år 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Åsen (Aasen) var en plass som ble fradelt Østre Hauger. Adressen er i dag Kolsåslia 2 og 4. Låven lå rett til venstre for det brune huset vi ser til høyre. Se Detaljkart.
Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Høgås var en plass som ble fradelt Vestre Hauger. Adressen er i dag Høgåseveien 17. Se Detaljkart. Sett fra sydvest. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Vestre Hauger 2020. Sett fra nordøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Driftsbygningen på Vestre Hauger 2020. Sett fra nordøst. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Nordre Hauger 2020. Sett fra syd, fra Brynsveien. Til venstre ser vi den hvite hovedbygningen fra omkring 1870. Det røde bolighuset til høyre (ved flaggstangen) er fra midt på 1700-tallet. Bak ser vi stabbur og driftsbygning. begge fra midt på 1800-tallet. I bakgrunnen ser vi Lille Kolsås (Kløverkollen). Foto: Knut Erik Skarning
Her lå Østre Hauger. Ingen hus står igjen. Sett fra øst, fra Brynsveien. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning