Tilbake til startsiden

Vøyen har adresse Gamle Lommedalsvei 33 - 35.

Navnet har også vært skrevet Vadin (1398), Wodhine (1426), Vøyen (1666), Wøyen (1723) og Vøien (1898). I dag er navnet Vøyen, ifølge Norgeskart. I omtalen av Vøyen gård på denne siden, med noen unntak, brukes derfor enkelt-v.

Navnet kommer av det gamle Vadvin som består av stavelsene vad og vin, altså «gresslettene ved vadestedet over elven (Isielven)». Vin har blitt til "n" i Vøyen. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.

Gården har røtter tilbake til steinalderen. I forbindelse med anleggelse av ny vannledning
Bryn-Staver ble det gjennomført arkeologiske registreringer og utgravninger nordøst og sør for gårdsplassen. Det ble gjort funn som tyder på at det er drevet jordbruk på Vøyen så tidlig som fra i yngre steinalder (4000 fvt. - 1700 fvt.). I tillegg ble det gjort funn av bosetningsspor fra bronsealder og eldre jernalder. Se mer om dette under Bosetningsområder.

Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger nær husmannsplassen Brenne. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i Angerstveien 30. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan).

Vøyen var en såkalt proprietærgård; det vil si en gård som ikke var eid av bønder. Den var også Bærums største gård og er en av de eldste i Bærum.

Tanum kirke eide parter i Vøyen. Gården ble tidlig selvstendig.

I middelalderen var Vøyen en del av Nesøygodset.
I 1674 solgte den store eiendomsbesitteren Knud Franzen, som eide Nesøygodset, Vøyen til Johan Krefting som eide Bærums Verk. Johan døde samme år og enken Anna Felber Krefting overtok gården. Da hun døde i 1701, overtok hennes sønn Henrik Krefting, Vøyen. Gården var i Kreftingfamiliens eie frem til brødrene Løkeberg kjøpte den i 1775. Løkebergs etterkommere hadde Vøyen til 1917.

Vøyen var i en periode delt i Østre Vøyen og Vestre Vøyen.

I 1917/1918 ble deler av Østre og Vestre Vøyen solgt til guttehjemmet August Herman Franckes stiftelse. Bærum kommune kjøpte da også en del av Vøyen.

Da hjemmet etablerte seg på Vøyen, ble det kalt Wøyen Guttehjem. Hjemmet ble lagt ned sommeren 1956, og lokalene ble mottaksleir for ungarske flyktninger.

Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene på Vøyen fra 1956 til 1971.

Bærum kommune kjøpte den delene av Vøyen som hadde tilhørt guttehjemmet i 1971 og restaurerte hele gården i samarbeid med Riksantikvaren.

Vøiyens skog var Gupumarka i Vestmarka. 

Vøyen setret på Vøyenseter (på eldre kart: Vuivollen).

Den første jernhytten for Bærums Verk ble trolig bygget på Vøyen.

1674 hadde Vøyen tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven. Fiskeretten var viktig for gården.

Allerede på 1500-tallet hadde Vøyen egen sag ved Vøyenfossen i Lommedalselven.

Vøyen har hatt flere møller.

I 1758 anla major Jacob Krefting et teglverk på Vøyen.

Vøyen startet i 2019 en andelsgård som kalles Dine røtter.

I 1826 hadde Vøyen 940 dekar (mål) innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøyen 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved.

I 1939 hadde Vøyen (bruksnr. 78/1, 2, 22 og 26) et areal på 922,5 dekar, hvorav 920,5 dekar var til jordbruk. Besetningen var 9 hester, 15 kalver, 2 okser, 11 kviger, 46 kyr, 16 griser, 1 råne og 1 bikube. Det ble dyrket 65 dekar hvete, 10 dekar rug, 65 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 52 dekar poteter, 38 dekar kålrot, 5 dekar fôrmargkål, 3 dekar bringebær, 307 dekar eng til slått. 330 dekar var kulturbeite. I hagen var det 65 frukttrær og 120 bærbusker.


Småbruk utskilt fra Vøyen og husmannsplasser under Vøyen

Brenne (Brennene)
Se egen omtale

Vang
Se egen omtale

Vøienengen
Se egen omtale

Møllerløkken (Vai) bruksnr. 78/21,
Se egen omtale

Hagan (Hestehagan)
Se egen omtale

Løxa
Se egen omtale

Bakken
Se egen omtale

Angerst
Se egen omtale

Holma (Holmen)
Se egen omtale

Vefsrud
Se egen omtale

Grindstua
Se egen omtale

Jonsberg
Jonsberg ble også kalt Jarlsberg og Smedstuen.
Her var det smed frem til omkring 1830. Plassen ble nedlagt midt på 1800-tallet. 

Østre  Sagbakken

Vestre Sagbakken

Bråten

Inland

Haugen

Flinter

Nedre Gupu (Gupu plass) og Tranby under Gupu.

 

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Lokalhistoriewiki

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Bærum Kulturhus

Dine Røtter

selskapslokaler.no

Bærum husflidsforening

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.

Bærumskart

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no

 

 

 

 



 

Til høyre ser vi hovedbygningen, Hurumgården, fra siste del av 1700-tallet. Huset har arkitektur som var typisk for tiden. I dag (2020) holder Bærum Arbeidssenter til her. De tilbyr tilrettelagt arbeid for 10 voksne med funksjonshemming. Navnet har bygningen etter Johan Hurum som eide Østre Wøyen frem til den ble solgt til Wøyen Guttehjem. Hurum kjøpte senere Lille Økern. Til venstre ser vi bygningene som blir kalt Libanon, og som har vært bolighus, bakstehus og vognskjul. I dag er det verkstedsutsalg. Alle de omtalte bygningene hørte til Østre Vøyen. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Innkjørselen til Vøyen 2020. Sett fra vest.
Til høyre ser vi informasjonsskiltet.
Foto: Knut Erik Skarning

Om Vøyen gård og bygningene

Vinkelgården er fra 1700-tallet. Den eldste delen av bygningen kan være fra andre halvdel av 1600-tallet. Vinkelgården har saler med krystallysekroner, stor takhøyde, stilmøbler og et idyllisk uteområde. Vinkelgården leier ut lokaler til private arrangementer og til kurs og konferanser (Vinkelgården Selskapslokaler) Her ligger også kaféen Hos Anna. Speiderkontoret (Asker og Bærum krets av Norges speiderforbund) holder til i første etasje til høyre. Bygningen hørte til Vestre Vøyen. Sett fra nordøst. Bildet er tatt i 2010. Kilde: digitalmuseum.no
Stabburet er fra
1800-tallet og har et stort grunnareal. Det hørte til Vestre Vøyen. Sett fra syd.
Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Driftsbygningen 2020. Bygningen er fra begynnelsen av 1900-tallet. I tredje etasje er det museum med blant annet jordbruksredskaper. Museet er ikke helt ferdig (2020). Primus motor for museet har vært
Øystein Holmen på Økri Gård.
Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Denne bygningen fra midten av 1800-tallet har vært fjøs, stall og gartnerbolig. I dag (2020) er det bolighus. Sett fra nordøst. Bildet er tatt i 1972.
Foto: Knut Erik Skarning
Porten på Vøyen med passerende likbil 1927. Kilde: Bærum bibliotek
Vøyen gård 1850. Foto av maleri. Sett fra sydøst. Vi ser Hurumgården og Libanon.
Kilde: Bærum bibliotek
Skolebygningen/Internatbygningen 2020. Denne ble bygget i 1922 som en utvidelse av Guttehjemmet. I dag (2020) holder Bærum Husflidsforening til i bygningen.
Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Forpakterboligen 2020. Huset er fra 1920. Det har i en periode vært eid av Vedlikeholdsetaten. I dag (2020) er det bolighus. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Nedenfor gårdsbygningene ligger et bolighus. Her lå det tidligere et hus, "Tørka", for tørking av tresket korn. Sett fra sydvest.
Foto: Knut Erik Skarning
Vinkelgården. Det blå rommet. Dette er et av rommene som leies ut. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Vinkelgården. Storsalen. Dette er et av rommene som leies ut. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
I storsalene henger tegninger av Randi Hultin med motiver fra Jazzmiljøet i New Orleans.
Foto: Knut Erik Skarning
I storsalene står også en etasjeovn med en flott brannmur.
Foto: Knut Erik Skarning
Vinkelgården. Vi ser kaféen Hos Anna. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
I kaféen Hos Anna står blant annet denne vandrepokalen fra Guttehjemmet.
Oversiktsbilde over bygningnene på Vøyen. Kilde: Dine Røtter
Skolebygningen
Libanon
Hurumgården
Vinkelgården
Tidligere gartnerbolig,
fjøs og stall
Stabburet