Tilbake til startsiden


I 1758 anla major Jacob Krefting et teglverk på Vøyen. Ingen annen fikk lov å anlegge teglverk i en omkrets av 1,5 mil i løpet av de nærmeste fire år.

Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved Kadettangen ved Sandvika.

Teglverket hadde en mindre moderne teglovn enn Ringvold teglverk

Vøyen teglverk ble nedlagt rundt 1895.

Mer om teglverk
Teglverkene kom til Norge i begynnelsen av det trettende århundre. Opp gjennom årene utviklet teglsteinfremstillingen seg til å bli en binæring for jordbruket. Dette var vanlig helt til ca. 1850, — og eksisterte på enkelte av teglverkene enda i 100 år. Vi ser dette også i Bærum. Fra 1860 og utover ble det oppsving i teglproduksjonen på grunn av nye og bedre maskiner og oppfinnelsen av ringovnen.

I bBærum fantes det god og ren leire (blåleire) på elvebreddene ved Sandvikselven og Lomma.

Befolkningsutviklingen i Christiania var enorm de siste 30 årene av forrige århundre. Den store byggevirksomheten det førte med seg, kom nok de store teglverkene i Østfold mer til gode enn bæringene. Det var kun på Ringvold teglverk ved Wøyenenga det var moderne ringovn. Selv om det ble solgt en del murstein til Christania derfra, gikk mesteparten av produksjonen til det lokale marked. Av Ringvolds 245 kunder i 1910 var det bare 30 stykker som ikke var fra Bærum. Det var langt til hovedstaden for 70 år siden.

Hovedproduktene var murstein og takstein. Etter hvert som det moderne landbruk utviklet seg, ble drensrør av tegl et viktig produkt.

I den tid det var vanlig at det bodde en familie i hver etasje i vanlige bolighus ble det mellom gulvbjelkene isolert med såkalt «stubbloftleire». Dette var et avfallsprodukt med gode bruksegenskaper, men forferdelig støvete å håndtere.
Pottemakerens produkter, blomsterpotter ble også laget av blåleire.

Etter hvert som jernbetong, Leca, takpapp og plastdrensrør er kommet på markedet har teglproduktene blitt skjøvet til siden. Men som fasademateriale har teglsteinen fått sin rennessanse.


Kilde:

Lokalhistoriewiki

Kolstad, Harald. Teglverkene i Bærum. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1983 - 1986)

 

 

 



 

Wøyen teglverk