Navnet Økern (Økri), kommer av eik og -vin, altså gresslettene hvor det vokste eiketrær. Vin er litt til i. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.
Navnet har tidligere vært skrevet Æykrini (1359), Øckrenn (1578), Øcheren (1666), Øækeren (1723) og Økri. Ifølge Norgeskart er navnet nå Økern. Østre Økern kalles imidlertid fortsatt Økri gård.

Økern ble sannsynligvis skilt ut fra Frogner og ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.). Før Svartedauden (1349 - 1654) var Økern delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk senere. Omkring 1450 var deler av gården eid av Asker og Tanum kirker og Hovedøya kloster.

Fra 1603 – 1604 ble det funnet jernmalm i ved Kirkerudåsen og Eineåsen som så meget lovende ut. Kong Christian IV sluttet i 1610 kontrakt på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge en smeltehytte. Den første hytten ble bygget på Vøyen, hvor hele 33 mann var i virksomhet. Hyttemester Paul Smelter bodde på Økern. Det skal også ha vært en smeltehytte på Økern. Det står mer om dette under Lommedalen og Bærums Verks historie.

Økern kom tidlig under Bærums Verk. Først var gården residens for Gabriel Marselis (Marcelis), og i 1697 fikk Herman Kreftings skjøte på Økern. Gården var eid av Kreftingfamilien på Bærums Verk inntil den ene halvparten ble solgt til lensmannen i Vestre Bærum Arne Hauger i 1712 og den andre halvparten ble solgt til bonden Jens Økri i 1718. Slik ble gården delt i Nordre Økern og Østre Økern. I 1750 ble Vestre Økern skilt ut fra Nordre Økern, og i 1779 ble Søndre Økern skilt ut fra Østre Økern. Dermed var gården delt i fire.

Fra 1674 har Økern hatt tinglyst rett til laksefiske i Isielven.

På Økern er det funnet en liten skafthulløks fra yngre steinalder. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys.

Økern hadde seteren Økriseter på Bjørumskogen. Den ble trolig lagt ned i 1850-årene.


Nordre Økern
Nordre Økern hadde i 1826 80 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved; det ble sådd 11 tønner korn og satt 8 tønner poteter.

I 1939 var gården på 235 dekar, hvorav 100 dekar var jordbruksareal og 120 dekar barskog. Bonden Andreas Skovli hadde 2 hester, 3 kalver, 2 kviger, 9 kyr og 6 høns. Det ble dyrket 11 dekar vårhvete, 11,5 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter og 6 dekar fôrnepe. I hagen var det 15 sommerepletrær, 19 vinterepletrær, 4 pæretrær, 25 plommetrær, 16 kirsebærtrær, 23 ripsbusker, 23 stikkelsbærbusker og 2 solbærbusker.

Et jorde sørvest på gården, på grensen mot Brenne heter Ulvestuen. Se Detaljkart. Det antas at det har stått en ulvestue der før jordet ble ryddet. En ulvestue er en stor grop i bakken som ble dekket til med tynne grener. Midt i gropa sto en stolpe der man på toppen la ut åte for ulven. Åten kunne for eksempel være et kjøttstykke eller et levende lam. Ulven falt ned i gropa når den forsøkte å ta åtet.

I låven på Nordre Økern har det vært både møbeltapetserer og glasskunstner (Grethes Glass).
Grethe Larsen holder blyglassfaget fortsatt ved like (2020) og lager blant annet store fargerike vinduer. Hun har hatt utsmykkingsoppdrag på Gardermoen flyplass.

Mye av arealet på Nordre Økern er blant annet lagt ut til vei. I dag (2020) har gården 12 dekar hestebeite. Eier er Trond Skovli.


Vestre Økern
I 1750 ble Vestre Økern skilt ut fra Nordre Økern.

Vestre Økern hadde i 1826 110 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved.

I 1939 hadde gården 283 dekar grunn, hvorav 83 dekar var jordbruksareal og 150 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 2 kviger og 4 kyr. Bonden Torleif Strøm dyrket 10 dekar hvete, 10 dekar havre, 2 dekar erter, 1 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 2 dekar fôrmargkål, 3 dekar kål, 2 dekar bønner, 1 dekar purre, 2 dekar selleri og 2 dekar andre grønnsaker. I hagen var det 50 frukttrær og 38 bærbusker.

Hovedbygningen på Vestre Økern ble revet i 1971.


Østre Økern. Denne gården kalles i dag Økri gård

I 1718 ble den opprinnelige Økerngården delt for første gang, og den ene halvdelen ble Østre Økern.

Et gravfelt med flere rundhauger ligger nær våningshuset.

Johan Holmen kjøpte gården i 1907, senere overtok Øystein Holmen.

Husene lå opprinnelig rett ved Vestre Økern, men ble flyttet i 1910 - 1912 i forbindelse med utskiftingen. Utskiftingen var en prosess på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet der jordbruksarealet til den enkelte gård ble samlet, og kom nærmere gårdsbygningene. Tidligere hadde gårdene hatt mange spredte jordteiger.

I 1939 var gården 326,3 dekar (mål) stor, hvorav 116,5 dekar var jordbruksareal og 125 dekar barskog. Besetningen var 1 hest, 4 kalver, 1 okse, 1 kvige, 12 kyr og 25 høns. Det ble dyrket 8 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 7 dekar poteter, 3 dekar fôrbete, og 0,8 dekar jordbær. I frukthagen var det 15 sommerepletrær, 15 vinterepletrær, 20 plommetrær, 10 ripsbusker, 5 solbærbusker og 2,5 dekar bringebær.

Gården var tidligere besøksgård. I dag (2020) har de utleie av selskapslokaler.

Øystein Holmen drev i mange år, frem til 2014, en nabopub i gårdens fjøs.
Øystein Holmen er også "primus motor" for planleggingen av et museum i driftsbygningen på Vøyen.


Leira. (Søndre Økern med bruksnummer 77/12)
Gården ligger på vestsiden av Brennevein og grenser mot Vestre og Østre Økern

Gården hadde i 1939 54 dekar dyrket mark og 50 dekar skog på Køllen nord for Brenna gård. Det ble dyrket 1 dekar poteter og 0,2 dekar fôrbete.

Eieren, småbrukskandidat Vidar Vaaler, hadde også 22 frukttrær og 204 bærbusker. Hans hønseri, Økri hønseri, hadde 600 høner og 1500 kyllinger.

Senere har det vært kornproduksjon og produksjon av gressplen på gården. Jorda er forpaktet bort.

Eier i dag (2020) er Arne Vaaler


Søndre Økern (Bruksnummer 77/13)
I 1779 ble Søndre Økern 77/13 skilt ut fra Østre Økern.

Gården hadde i 1826 75 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer.
I 1939 hadde småbruket kjøpt til bruksnr. 78/35 (Angerst) slik at gården var på 90 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Bonden Ella Ellenberg hadde 2 hester og dyrket 3 dekar poteter. I hagen var det 190 frukttrær og 45 bærbusker.

På området lå drivhusene til Elmberg, en russer som flyktet fra revolusjonen og bosatte seg i Norge. Dette ble etter 1945 overtatt av Marius Beining som hadde drivhus med orkideer som spesialitet. Han drev også litt med travhester. På 1970-tallet etablerte hans sønn Bjørn bedriften Hus og Hage som ble lagt ned omkring 1990.


Søndre Økern (Bruksnummer 77/14)
Søndre Økern 77/14 skal ha blitt skilt ut fra Søndre Økern 77/13.

Martin Nilsen var i 1865 selveier og smed. Smia lå i nordenden av eiendommen.

Den kjente skiløperen Harald Økern var bonde på den 83 dekar store gården. Gården hadde dessuten en «skauklatt» på 35 dekar.

Harald Økern var en av Norges beste kombinertløpere på 1920-og 30-tallet og vant seks kongepokaler. I Bærums Skiklub er han en legende, og kjent som mannen som var ansvarlig for å få Skuibakken bygget i 1928. Hans datter Marit Økern Jensen var en kjent orienteringsløper.

I 1939 hadde Harald Økern foruten sin blakke hest, 1 kalv, 1 kvige, 4 kyr og 5 høns. Det ble dyrket 7 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 2 dekar poteter og 2,5 dekar fôrbete. I hagen var det 5 sommerepletrær, 8 vinterepletrær, 1 pæretre, 30 plommetrær, 3 ripsbusker, 20 stikkelsbærbusker og 25 solbærbusker.

Gården er delvis utparsellert til boliger.


Husmannsplasser under Økern og småbruk utskilt fra Økern.

Kroken (Vestli)
Se egen omtale

Solhøy
Se egen omtale

Lille Økern (Mellemhavnen)
Se egen omtale

Gata (Kjerringløkka)
Se egen omtale

Makedonien.
Se egen omtale



Kilder:

Lokalhistoriewik

Wikipedia

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.

Hope, Svein Ola. (2000). Alt vel : glimt fra Berger og Rykkinn vels 75-årige historie. Berger og Rykkinn vel

Bærumskart

Hope, Svein Olav. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no

 

 

 

 



 

Nordre og Vestre Økern (Økri) 1969. Sett fra sydvest. Det bakerste hvite huset er våningshuset på Nordre Økern og er fra 1913. Taket ble dasenere endret. Vi ser også driftsbygningen fra 1954 og stabburet på Nordre Økern. Midt i bildet ser vi et mørkebrunt hus som står der driftsbygningen på Vestre Økern sto. Det grå huset til høyre var våningshuset på Vestre Økern. Dette er nå revet. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart for Nordre, Vestre, Østre og Søndre Økern (77/12)
og se Detaljkart for Søndre Økern (77/13 og 77/14)
Nordre Økern 2020. Sett fra nordvest, fra Økriveien. Foto: Knut Erik Skarning

Nordre Økern, Vestre Økern, Østre Økern (Økri) og Søndre Økern

Våningshuset på Nordre Økern sett fra øst. Vi ser driftsbygningen og stabburet bak. Bildet er tatt i 1977. Kilde: Bærum bibliotek
Nordre Økern omkring år 1900. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Vi ser Østre Økern (nå Økri) med den røde låven midt i bildet. Foran ser vi det gule bolighuset på Søndre Økern (77/12). Dette huset er fra siste del av 1800-tallet. Sett fra sydvest. Bildet er tatt i 1969. Kilde: Bærum bibliotek
Dette er et av husene som sto på Østre Økern (nå Økri) før flyttingen. Se teksten nedenfor. Bildet er fra omkring 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Dette er driftsbygningen som sto på Østre Økern (nå Økri) før flytting. Bildet er fra omkring 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Til venstre ser vi driftsbygningen og til høyre for denne våningshuset på Søndre Økern (77/14). Bak til venstre ser vi gården Lille Økern (Mellomhavnen). Sett fra sydvest. Bildet er tatt i 1969. Kilde: Bærum bibliotek
Vi ser Søndre Økern (77/13) der det var gartneri. Bildet er fra 1956. Sett fra sydvest. Brenneveien er veien vi ser bak gartneriet. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Østre Økern (nå Økri) 2020. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning
Her lå Vestre Økern. Det eneste huset som står igjen, er bryggerhuset fra begynnelsen av 1800-tallet, og som vi ser til venstre for veien (det mørke huset på bildet). Vi ser stabburet på Nordre Økern til høyre. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Nordre Økern 2020. Sett fra syd. Huset ble bygget om i 2008, slik at det nå ligner mer på det opprinnelige huset vi ser på bildet fra år 1900 lengre ned.
Foto: Knut Erik Skarning
Østre Økern (Økri) 2020. Våningshuset er fra 1910. Sett fra vest.
Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Økern (77/12) 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Til venstre ser vi det gamle våningshuset på Søndre Økern (77/14) fra slutten av 1800-tallet. Sett fra nord. Huset til høyre er nyere. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Driftsbygningen på Søndre Økern (77/14) er også fra slutten av 1800-tallet.
Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Her lå Søndre Økern (77/13). Sett fra øst, fra krysset Brenneveien - Brennejordet.
Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Rett nord for Søndre Økern (77/14) lå Smiberget der det var smie. Slik ser området ut i dag (2020). Sett fra nordøst, fra Brenneveien. Se Detaljkart. Foto: Knut Erik Skarning