Tilbake til startsiden

De tre Løken-gårdene var tidligere én gård, som ble delt. I dag (2020) har de vært én gård siden 1916. Se nedenfor.

Mellom Løken og Søndre Løken har adresse Brynsveien 140. Nordre løken har adresse Brynsveien 141.

Navnet Løken kommer av Løykvin, sammensatt av Leikr og vin, og betyr leikvollen. Jordet syd for tunet heter Leikarvollen. Se Detaljkart. Det antas at Løken var et gammelt religiøst kultsted der den lokale idrettsarena lå. Vin er blitt til "n" i Løken. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.

En skafthulløks og et hengesmykke av skifer er funnet på Løken.

Løken kan være skilt ut fra en opphavsgård, Bergheim, på sydsiden av Kolsås.

På 1300-tallet var Løken kirkegods og ble senere krongods.
Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som Bærums Verk fikk disponere av kronen like etter oppstarten. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder.
Da Kreftingfamilien overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med.

I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråtan og Åsbråtan. I 1865 ble gården samlet av Peder Eriksen fra Haug i Lommedalen.

I 1903 eide Bærums Verk det meste av Løken.
Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården vært samlet.

Lomma renner langs Løkens grunn og det har fra tidligere tider vært en trebro, Løken bro, nedenfor fossen for ferdsel til Bryn og Bærums Verk. Denne ble i 1904 erstattet med en hvelvbro litt ovenfor den gamle.

Løken kvern lå rett nedenfor Løken bro. Se Detaljkart.


Det kan ha ligget en vanndrevet sag ved fossen, men senere hadde Løken en sag på elvebakken rett vest for tunet, der veien går i dag. Denne var i drift i mange år, og ble drevet av både dampkraft og diesel. Se Detaljkart.

Løken setret på Avtjernsetra sammen med Belset, Hauger, Kolsberg og Levre. Det står fortsatt seterhus på vollen.

Den delen av gården som lå på nordsiden av Brynsveien, er nå utparsellert til boliger, herunder Løkenhavna. Store arealer har også gått med til veibygging. Elvebakken langs Lomma er lagt ut til friområde, og skogen på Kolsås er solgt til kommunen.

I 1999 ble det observert såkalte kornsirkler på Løkke. Se bildet ovenfor. Noen hevder disse har overnaturlige forklaringer, mens de fleste mener de er menneskeskapte.


Mellom Løken
Nils Pedersen fikk denne delen av løken i 1738                       

Søndre Løken
Søndre Løken ble skilt ut fra Mellom Løken i 1822 da den 30 år gamle Guttorm Christensen fikk overdratt denne fra sin far Christen Guttormsen som eide hele Løken.

Søndre Løken hadde i 1826 155 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. De sådde 12 tønner korn og satte 6 tønner poteter.

I 1939 var bruksnr. 91/7 og Kolsberg (bruksnr. 90/1) kjøpt opp av Søndre Løken, slik at gården da var på 1227 dekar, hvorav 363 dekar var til jordbruk og 853 dekar var barskog. Bonden Kristian Kirkerud hadde da 13 hester, 1 okse, 6 kviger, 38 kyr, 1 lam, 40 griser, 3 purker og 22 høns. Det ble dyrket 32 dekar hvete, 4 dekar bygg, 36 dekar havre og 24 dekar poteter. I hagen var det 159 frukttrær og 47 bærbusker.

Nordre Løken
Nordre Løken ble skilt ut fra Mellom Løken i 1806 da Tore Pedersen fikk skjøte på gården av faren sin, Peder Nilsen. Peder satt på Mellom Løken, som han hadde fått overdratt fra sin far i 1766. Peder Nilsen tok opphold på gården, og bodde der til sin død.

Gården hadde i 1826 100 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Gården solgte det året 8 favner ved. Det ble sådd 6 tønner korn og satt 4 tønner potet.

I 1939 var gården på 176 dekar totalt, hvorav 56 dekar var jordbruksareal og 90 dekar barskog. Bonden Ole Aamodt hadde da 1 hest, 3 kalver og 4 kyr. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 10 dekar havre og 5 dekar poteter. I hagen var det 77 frukttrær og 90 bærbusker.


Småbruk utskilt fra Løken og husmannsplasser under Løken

Glitre (Glitterud)
Se egen omtale

Høybråtan
Se egen omtale

Hammarbakken
Se egen omtale

Åsbråtan
Se egen omtale

Kastet
Se egen omtale

Vesle Løken (Lille løken)
Se egen omtale

Tillesbråtan
Se Detaljkart

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Flaten i Bærum. Flaten Vel. (1953)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Budstikka 25. september 2014

kornsirkler.org

Store norske leksikon

Bærumskart

 

 

 



 

Løken (Mellom Løken) 1970. Sett fra nordøst. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Løken 2020. Vi ser tidligere Søndre løken til venstre og tidligere Mellom Løken til høyre. Sett fra sydøst, fra Kolsås stasjon. Foto: Knut Erik Skarning

Løken

Løken (Mellom Løken) 1969. I det hvite huset lengst til venstre har det vært bryggerhus og drengestue. Så følger våningshuset, stabburet og driftsbygningen. Alle husene er fra 1800-tallet. Vi ser Søndre Løken til høyre. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Nordre Løken omkring år 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Løken sag 1920. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Løken (Søndre Løken) 1969. Det hvite huset til venstre er det gamle våningshuset fra 1600-tallet. Det mørke huset foran dette er bryggerhuset, og til høyre ser vi driftsbygning og grisehus. Alle disse er fra 1800-tallet. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Løken (Mellom Løken) 2020. Fra venstre ser vi stabbur, våningshus og huser som har vært bryggerhus og drengestue. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Låven på Løken (Mellom Løken) 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Nordre Løken 2020. Vi ser driftsbygningen som er fra første del av 1900-tallet og våningshuset som er fra første del av 1800-tallet. Sett fra sydvest.
Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Løken (Søndre Løken) 2020. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Restene av Løken sag 2020. Se Detaljkart. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
I dette området lå Løken kvern. Se Detaljkart. Det er vanskelig å se spor etter kverna i dag. Steinansamlinger i skråningen til høyre kan kanskje stamme fra kverna. Sett fra nord. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Kornsirkler på Løken 1999. Kilde; kornsirkler.org