Tilbake til startsiden

Gårdsnavnet Bryn kommer av bru og vin (beitemark), altså gården som ble anlagt på beitemarka ved broen over Lommedalselven. Navnet har tidligere vært skrevet Bryy, Bryen og Brynd.

Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.) Den kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Bygdeborgen Lille Kolsås er orientert mot Bryn.
Bryn er en vin-gård, vin er blitt til "n" i Bryn. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.

Omkring år 1400 tilhørte Bryn Tanum kirke og Nonneseter kloster. Det jordet som Bryn kirke senere ble bygd på, het Klosterjordet. I 1604 eide den rike jordeieren Bjørn Hauger gården. Senere ble gården kjøpt av en annen rik jordeier, Knut Frantzen på Kjørbo. Han solgte Bryn til Johan Krefting på Bærums Verk i 1674, og gården lå under Bærums Verk frem til 1766.

Fra 1766 var Bryn delt i to bruk inntil Ole Hansen samlet gården igjen rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver fremdeles gården.

Gårdbruker Olaf Bryn var ordfører i Bærum i årene 1910 - 1916, stortingsmann for Høyre i 8 år fra 1921, og han satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med Østre Rud, som hadde vært i familiens eie siden 1829. Østre Rud måtte Imidlertid selges i mellomkrigstiden (1918 - 1940) på grunn av trange økonomiske tider.
Olaf Bryn har gitt navn til Olaf Bryns vei og indirekte til Brynsveien som har navn etter Bryn gård.

Bryn sag ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart startet opp igjen.

Bryn setret på Kvernhusdalen i Kjaglidalen, hvor gården har sin skog. Senere setret gården på Avtjernsetra.

Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i jernverkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800-tallet knyttet ekteskapelige forbindelser mellom Levre og Bryn de to gårdene sammen.

Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn.

I 1826 hadde Bryngårdene med Kullebundsbråten 238 dekar (mål) innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 19 sauer. Det året solgte gården 30 favner ved. De sådde 19 tønner korn og satte 17 tønner poteter.

I 1939 var Ragnhild og Erling Holmen eiere og brukere. Det ble dyrket 50 dekar vårhvete, 43 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 12 dekar poteter, 18 dekar kålrot, 1 dekar kål og 2,2 dekar jordbær. Det var 111 dekar eng til slått. Totalt var det 145 dekar jordbruksareal og 580 dekar barskog. Gårdens samlete areal var på 986,5 dekar. I hagen var det 295 frukttrær og 126 bærbusker. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 1 okse, 6 kviger og 27 kyr. Det var også 5 grisunger, 100 høns og 45 kyllinger på Kullebundsbråten.

I dag driver gården med korndyrking og har et gartneri, Bryn gartneri.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012403021

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 



 

Bryn 1969. Sett fra sydvest. Driftsbygningen til venstre er fra første del av 1800-tallet, stabburet er fra midten av 1800-tallet, våningshuset er fra omkring 1930 og drengestuen helt til høyre er fra første del av 1900-tallet. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Bryn 2020. Sett fra syd. Vi ser Bryn kirke i bakgrunnen. Foto: Knut Erik Skarning

Bryn

Bryn 1969. Sett fra sydøst. Vi ser den store frukthagen. Kilde: Bærum bibliotek
Over: Bryn 1910. Sett fra syd. Vi ser stabburet, våningshuset og drengestuen.
Kilde: Bærum bibliotek

Til venstre: Olav Bryn.
Se teksten nedenfor.
Kilde: Bærum bibliotek
Bryn 1912. Slåttegjester får slåttegrøt. Navnene på personene kan man se på
Bærum bibliotek
Bryn 1930. Anna Staavi og Ragnhild Holmen. Ragnhild Holmen startet Bryn gartneri. Kilde: Bærum bibliotek
Nærbilde av gården 2020. Fra venstre ser vi driftsbygningen, stabburet, våningshuset og drengestuen. Foto: Knut Erik Skarning
Bolig for fjøsrøkter
Samvirkelag
Bryns- bakken
Bryn gård