Tilbake til startsiden

I begynnelsen av 1850-årene hadde arkitekt P. H. Holtermann arbeidet med utvidelsesprosjekter for Tanum kirke, men da disse ikke kunne tilfredsstille menighetens kirkebehov, ble han 1855 anmodet om å gi forslag til en «billig» ny kirke på Bryn.

Kirken var ferdigbygget i 1861 og ble åpnet med en stor seremoni 28. juni 1861. Gunder Kristensen Krydsby fra Lommedalen hadde fraktet de to kirkeklokkene fra Kristiania med hest og vogn. Ringeriges Ugeblad (nå Ringerikes Blad) skrev: «Allerede tidlig paa Morgenen saaes store Skarer ad alle Veie at begive sig til Kirken. Omtrent 800 Adgangstegn vare uddelte. Kl 9½ aapnedes Kirken, hvorved de, som havde Adgangstegn kom ind og indtog sine Pladse. Kl 10 avgik Processionen fra Gaarden Bryn. Den bestod af Provstiets Præster, 10 i Tallet. Bygdens nye og særdeles vakre Kirke blev indviet.»

Bryn kirke ble oppført som annekskirke til Asker, som erstatning for Tanum kirke. Tanum kirke sto da lenge ubrukt.
I 1894 ble Vestre Bærum skilt ut som eget prestegjeld med Bryn som hovedkirke.

Kirken ble reist på Bryns grunn. Den lå omtrent 4 km nordvest for Sandvika og 4 km nordøst for Tanum kirke. Kirken skulle ligge sentralt i bygden og det skulle være kort vei til kirken for befolkningen ved Bærums Verk.

Noe av inventaret ble kjøpt nytt, noe ble mottatt som gaver, og noe ble overført fra den mye eldre kirken Tanum kirke. Interiøret har blitt forandret mye siden kirken ble oppført. Den eldste altertavle og prekestol ble fjernet 1911 - 1914. Nytt alter ble skåret av Emanuel Vigeland, som var bror til den mer berømte Gustav Vigeland. Samtidig ble glassmalerier av Emanuel Vigeland innsatt i korets 5 vinduer. Arbeidet ble bekostet av Harriet Wedel Jarlsberg på Bærums Verk.

Kirken ble restaurert i 1959-60. Arkitekt var Finn Bryn.

I 2007 - 2008 ble kirkespiret reparert, og det ble da funnet en gammel skriftrull i bjelkelaget. Denne fortalte hvor kirkens grunnstein var lagt, hvem som hadde deltatt i byggingen av kirken, og hvem som hadde bekostet arbeidet.

Gravkapell i rødt tegl ble oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 med hjelp fra restaureringskonsulenten Domenico Erdmann. Det ble også gjort oppussingsarbeider i 1956.
Den gamle altertavlen fra kirken er oppført i kapellet.

Bryn kirkegård ble anlagt i 1861. Den har vært i bruk siden kirken var ny. Kirkegården er utvidet flere ganger, siste gang i 1992. Dagens kirkegård er på ca. 50 dekar (mål) og rommer 6 800 graver (2019). Den eldste delen ligger på sydsiden av kirken.

Kirkegården har ordinære urnegraver. urnegraver med felles gravminne, unavnet minnelund, ordinære kistegraver og gravfelt for kister under en meter.

I forbindelse med etableringen av kirkegården ble det avdekket en rekke arkeologiske funn, blant annet to automatisk fredete kulturminner bestående av graver og bosetnigsspor fra jernalderen. Se egen omtale.


Kilder:

Rik på historie

Wikipedia

Gravplassene i Bærum

Norges kirker

Kulturminnesøk

Bakken, T. J. (1961). Bryn kirke 1861 - 1961. Vestre Bærum Menighetsråd

Sandvik, Bjørn (red). (2011). Bryn kirke 150 år: 1861 - 2011. Bryn menighetsråd

Hope, Svein Olav. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel

 

 

 

 

 



 

Bryn kirke 1954. Sett fra sydøst. Bak ser vi Søndre Belset. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Bryn kirke 2020. Sett fra nord. Vi ser kapellet til høyre. Foto: Knut Erik Skarning

Bryn kirke

Bryn kirke 1911. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Koret i Bryn kirke.
Kilde: digitalmuseum.no
Inne i Bryn kirke.
Kilde: digitalmuseum.no
Koret i Bryn kirke. Kilde: Wikipedia
Kirketjener Stener Torgersen ved bautaen over Kristian Bråten.
Se Kirken under krigen
.
Kilde: Bærum bibliotek
Bryn kirkegård. Lysegrønne felt er urnegraver og gule felt er kistegraver.
Kilde: Informasjonsskilt på kirkegården.

Den første som ble gravlagt var Caroline Skollerud fra Lommedalen. Hun døde av tæring (tuberkulose), bare 15 år gammel. På graven ble det satt opp et jernkors som fortsatt står.
Korset har palmetter i armendene og englehoder i krysset. Nederst er det senket fakkel med gren. Korset er støpt på Bærums Verk.
Bildet er tatt i 2020.

Foto: Knut Erik Skarning

Bauta over Kristian Bråten
Jernkorset fra den første graven
Her lå en gravhaug
Plassen Brynsbakken lå her
Heimdal lå her
Unavnet minnelund