Tilbake til startsiden

Brekkeski (også kalt Brekke plass og Nordre Brekke) var en selvstendig gård i Middelalderen (1050 - 1536). Etter Svartedauden (1349 - 1654) ble den lagt under Brekke.

Navnet kommer sannsynligvis av at det gikk en skigard langs veien til gården.

I 1852 ble plassen skilt ut fra Brekke og kalt Brekkeski.

Gården var på ca. 70 dekar (mål) dyrket mark, og et par skogteiger ovenfor Kjaglia ved Ålevann.  Det de hadde for å livberge seg, var et par voksne kuer. Etter hvert fikk de flere kyr, flere enn de hadde fôr til, og da måtte barna ut å lauve til tilleggsfôr. 

Syd for Brekkeski ligger i dag (2020) en parsellhage. Se Detaljkart

Litt om livet til en familie på Brekkeski
Bård Motveit (se referanse nederst på siden) forteller:
I 1898 kom Ole Andersen Lysne og kona Lukris Larsdatter Bjørgum med hest og vogn fra Lærdal for å starte et nytt liv på Brekkeski. For dem var dette et alternativ til å reise til Amerika.
Som dagens innvandrere, var familien fremmede utenfra, og de ble møtt med uvilje og skepsis.  Toleransen var kanskje enda mindre den gang enn i dag. Det var ingen som forsto hva de sa. Det gikk bedre etter hvert, og de fikk gode venner i området. 
Det var trange kår for en familie med åtte barn på en liten plass. Kosten var enkel, men solid, og besto mest av sild og poteter, graut og potetkake, kjøtt og flesk i helgen, og sirup, pultost og sukker på brødet.
Gården fikk med tiden 7-8 melkekyr, ungdyr, gris, hest og høns. Egg og melk ble kjørt rundt til faste kunder.  Mesteparten av melken ble levert til Bærums Meieri.
Begrepet fritidsproblemer var ukjent den gang.  Det var nok å ta seg til, og barna hadde plikter.  Det var å lauve, hogge ved, bære vann, henge i morelltrærne fra morgen til kveld i sesongen, og stelle i stall og fjøs når de ikke var på skolen.  De plukket skogsbær og tjente 10 øre literen.  De plukket poteter og rensket turnips.  Jentene hjalp moren på torget om sommeren, og om vinteren dro de eldste brødrene melken på kjelke til meieriet på vei til Skui skole, et drøyt stykke med bratte kneiker.
Men det var mye moro også, og tid til lek. De fisket og badet i Wøyendammen eller i Smedkulpen ved Bærums Verk. De kastet på stikka og klatret i fjellet. Om vinteren gikk de på ski og hoppet i Frognerbakken i Arnesenga. Senere ble det sykkelturer til Sundvollen eller en hesteskyss nå og da.
Per Lysne forteller: Da vi ble store nok, dro vi på fest på Solhaug i Lommedalen eller på Berghoff i Vestre Bærum, Med et glimt i øyet røper han at det ikke alltid var like trygt å dra til Lommedalen på fest.  De var så redde for jentene sine, så vi lå lavt i terrenget der, smiler han lurt. Men det hendte det kom flere jenter fra Lommedalen til Berghoff, så vi var vel gjevest, da! Veien til Lommedalen gikk ofte over Eineåsen og Solfjellstua.  De unge menn var dumme nok til å følge jentene hjem, og det ble fort 3 mil om natta. 

Fra 1981 eide Bærum kommune stedet.

Alle husene på Brekkeski er revet. I dag (2020) er det Hjemmebaserte Tjenester Rykkinn Boliger som holder til i den nye bygningen som står på stedet.

Bærumskart ligger Brekke plass og Brekkeski på to ulike steder. Ifølge Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek. er dette samme plass.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.

proff.no

Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no

 

 



 

Brekkeski. 1950 (?) Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Her lå Brekkeski. I dag (2020) er det Hjemmebaserte Tjenester Rykkinn Boliger som holder til i den nye bygningen på stedet. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning

Brekkeski (Brekke plass og Nordre Brekke)

Brekkeski 1977. "Kråkeslottet". Kilde: Bærum bibliotek