Nordre Berger ligger i Gamle Rykkinvei 24 – 26.

Søndre Berger ligger i Gamle Rykkinvei 14.

Berger ligger i Valkyrieveien 19.

Berger var en sentrumsgård fra eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.), Denne gården var altså den eldste av en samling gårder i området, og flere gårder har blitt fradelt denne. I 1399 ble navnet skrevet Bergum.

Navnet betyr gården med bergene.

En slipestein for steinøkser er funnet på Berger.

Berger ble overdratt fra kongen til Gabriel Marscelis (Marselis), deretter til Johan Krefting. Begge var eiere av Bærums Verk. I 1686 ble gården solgt fra Bærums Verk til Peder Asbjørnsen.

På 1600-tallet var det tingstue på Berger, og på 1700-tallet var gården offisersgård.

I 1720 ble gården delt i to bruk, Søndre og Nordre Berger. Senere har det vært flere delinger.

Sagbakken skal gårdens sag ha stått.

Det meste av gården ble utparsellert til boliger i forbindelse med Bryn- og Rykkinnutbyggingen.

Norges første kvinnelige flyger, Dagny Berger (1903 – 1953), var fra Berger. I 1926 dro hun fra Søndre Berger til England der hun utdannet seg til flyger. Hun var elev ved The Havilland School of Flying og fikk flysertifikatet raskere enn mange av sine mannlige medelever. Hun drømte om å få sitt eget fly, men det fikk hun aldri.


Nordre Berger
Nordre Berger var i 1826 det største bruket på gården med 95 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte bruket 20 favner ved, sådde 9 tønner korn og satte 5 tønner poteter.

I 1939 var Nordre Berger på 381 dekar, hvorav 92 dekar var jordbruksareal og 230 dekar barskog. Bonden Hans Holmen hadde 3 gamle og 3 unge hester, 1 kalv, 1 okse, 1 kvige, 11 kyr, 16 gris, 4 purker og 100 høns. Det ble dyrket 9 dekar hvete, 11 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 7 dekar kålrot, 6 dekar fôrbete, 0,4 dekar gulrot og 0,6 dekar diverse grønnsaker.

Hans Holmen, som kjøpte Nordre Berger i 1929, drev frukt- og bærdyrking. I 1939 var det 266 frukttrær og 45 bærbusker i hagen.

Eier i dag (2020) er Hans Idar Holmen.


Søndre Berger
Søndre Berger hadde i 1826 45 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 9 favner ved.

I 1939 var gården på 312 dekar, hvorav 107 dekar var jordbruksareal og 180 dekar barskog. Bonden Olaf H. Berger hadde 4 hester, 3 kalver, 2 okser, 2 kviger, 10 kyr og 4 gris. Det ble dyrket 8 da hvete, 23 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 6 dekar poteter, 3 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete og 1 dekar jordbær. I hagen var det 114 frukttrær og 34 bærbusker.

En stor del av gården ble utparsellert til boliger.

Eier i dag (2020) er Terje Finholdt.


Midtre Berger og Berger (Søjordet eller Skollerudberger)

Nordre Berger ble delt i 1886. Den ene halvdelen, Midtre Berger (Mellomberger), ble i 1902 solgt til Hans Guldbrandsen Skollerud fra Lommedalen. Midtre Berger lå tett inntil Søndre Berger, men jorda var spredd omkring, blant annet ved Bråtesprekken og Bakkeløkka. Bråtesprekken lå rett vest for søndre Berger. Se Detaljkart

Utskifting var en prosess som i Norge foregikk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hensikten var at alle skulle få jorda mer samlet og nærmere gårdsbygningene sine. Dessuten skulle alle ha noe god jord og noe dårligere. Det samme gjaldt for skogen. Tidligere hadde gårdene hatt mange spredte jordteiger og skogteiger.

I forbindelse med utskifting i 1917 – 1923 ble Midtre Berger flyttet, og ble til en ny gård nordøst for Berger mot Gommerud. Se Detaljkart. Fra starten drev Hans Skollerud den nye gården som har blitt kalt Berger, Skollerudberger, Søjordet og Øvre Berger.

Gården setret på Knappnæring seter.

I 1939 var gården på 345 dekar, hvorav 119,5 dekar var jordbruksareal og 150 dekar var barskog. Besetningen var 4 hester, 2 kalver, 1 okse, 3 kviger og 16 kyr. Det ble dyrket 7 dekar hvete, 25 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 7 dekar poteter, 3 dekar kålrot og 0,5 dekar bringebær. I hagen var det 132 frukttrær og 30 bærbusker. Gården hadde også skogteiger ved Knappnæring og mellom Køllen og Brenna gård.

Familien Skollerud har senere drevet gården. Eier i dag (2020) er Vidar Skollerud.

Etter andre verdenskrig hadde gården en stor frukthage med 415 frukttrær.

Bøndene i Bærum reiste ofte inn til Oslo for å selge produktene sine, blant annet frukt og bær, på torget. Alf Skollerud forteller at han sto opp i 2-tiden om natten for å være inne i byen i 4 - 5-tiden. Det var nødvendig om han skulle få god plassering på Youngstorget.

Ved utbyggingen av Rykkinnfeltet i 1970-årene ble hele gården utparsellert til blant annet boliger og sykehjem. Sykehjemmet ligger der den store eplehagen på Berger lå.

Husmannsplasser under Berger og bruk utskilt fra Berger

Åsjordet
Se egen omtale

Åsjordhagan
Asjordhagan ble ryddet i havnehagen nordøst for Åsjordet.
Se Detaljkart

Bjerkeløkken
Se egen omtale

Steinsrud
Se egen omtale

Roa
Se egen omtale

Labråtan
Labråtan var husmannsplass under Søndre Berger.
Se egen omtale

Bergerhagan
Bergerhagan var husmannsplass under Søndre Berger. Plassen er avmerket på kart fra 1825. Den ble antakelig fraflyttet før år 1900. Eiendommen er utparsellert til boliger.
Se Detaljkart

Sagbakken også kalt Bergerhaugen og Saubakken (Saugbakken)
Se egen omtale

Rykkinn (Rykkind)
Se egen omtale

Rykkindløkken (Aletløkken)
Navnet har plassen fått etter Alette Olsdatter som bodde her.
Se egen omtale

Rykkind (Krydsby)
Se egen omtale

Mallingsrud (Mallingsrud)
Se egen omtale

Løkka og Løkkehaugen
Se egen omtale

 

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012403021

Hope, Svein Ola. (2000). Alt vel: glimt fra Berger og Rykkinn vels 75-årige historie. Berger og Rykkinn vel

Hope, Svein Olav. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no

 

 

 

 



 

Vi ser Nordre Berger midt i bildet og Søndre Berger til høyre. Veien mellom gårdene er Gamle Rykkinnvei. Veien i bakgrunnen er Rykkinnveien. Sett fra sydvest.
Bildet er tatt i 1954. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Nordre Berger 2020. Sett fra sydøst, fra Rykkinnveien. Fra venstre ser vi driftsbygningen, våningshuset og et annet bolighus. Stabburet ligger bak våningshuset. Alle husene er fra før 1850. Foto: Knut Erik Skarning

Nordre Berger, Søndre Berger og Berger (Søjordet eller Skollerudberger)

Våningshuset på Nordre Berger 1915. Sett fra nordvest. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Søndre Berger. Foto: Knut Erik Skarning.
Søndre Berger 1969. Lengst bak i bildet ser vi Berger (Søjordet eller Skollerudberger). Veien rett foran denne gården heter i dag Valkyrieveien. Vi ser litt av Økern nede til høyre i bildet. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek

Midtre Berger (Mellomberger) som opprinnelig lå ved Søndre Berger og som senere ble flyttet og ble til Berger (Søjordet eller Skollerudberger). Bildet er fra omkring 1910.
Kilde: Bærum bibliotek

Midtre Berger (Mellomberger) omkring 1910. Kilde: Bærum bibliotek
Berger fotografert på begynnelsen av 1900-tallet. Sett fra nordvest.
Kilde: Bærum bibliotek
Berger (Søjordet eller Skollerudberger) 2020. Sett fra vest. Både huset lengst til venstre og våningshuset er fra første del av 1800-tallet.
Berger, Skollerudberger, Søjordet og Øvre Berger har vært brukt som betegnelser på denne gården. For enkelhets skyld, kalles den bare "Berger" i tekstene nedenfor.
Foto: Knut Erik Skarning

.
Søndre Berger 2020. Sett fra sydøst, fra Rykkinnveien. Våningshuset på Søndre Berger er fra slutten av 1800-tallet. Foto: Knut Erik Skarning.
VåningshusetBerger sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning.
Eldre bilde av Berger. Vi ser en del av den store frukthagen. Sett fra sydvest. Kilde: Hope, Svein Olav. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel
På østsiden av Berger sykehjem står det fortsatt igjen noen epletrær fra den store frukthagen på Berger. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning