Tilbake til startsiden

Nordre Belset ligger i Kirkegårdsveien 16, Mellem Belset lå i Kirkegårdsveien 8 – 10 og Søndre Belset lå litt lengre syd, inne på det som i dag (2020) er kirkegården til Bryn kirke.

Opphavet til navnet Belset er ukjent. Navnet ble uttalt med tjukk L.
Navnet har blitt skrevet Bolhæsætre, Bersetter, Bellesetter, Belszedt. Etter 1723 har navnet vært Belset.

Gården ble ryddet i yngre jernalder (500 fvt. – 1050 evt.). Allerede i 1340 var gården delt i to bruk. To hundre år senere var de to brukene på Belset slått sammen til ett.
Belset var kirkegods under Clemenskirken. Bjørn Hauger eide gården til 1604 da den etter kort tid kom under Kronen. Da Bærums Verk ble anlagt, var Belset en av de fire gårdene som Verket fikk disposisjonsrett over. Eier av Bærums Verk var da Gabriel Marselis (Marcelis).

Belset ble igjen delt i 1739.

En av hovedinntektskildene for brukeren på Belset var kjøring av malm og jern for Bærums Verk.

Belset setret på Avtjernsetra sammen med Løken, Hauger, Kolsberg og Levre.

Belsetkvenna (gårdskverna) lå ved Lommedalselven til den ble skyllet bort under en flom i 1808.
Se Detaljkart

Belsethavna (stedet der dyr kunne beite) lå nordvest for gården. Se Detaljkart

Belsetgata var navnet på den gamle veien mellom Bryn og Gommerud som gikk gjennom Søndre Belset og vest for Mellem Belset og Nordre Belset. Den ble borte ved utvidelse av kirkegården.

I 1828 hadde Belsetgårdene 200 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 15 sauer. Utsæden var på 16 tønner korn og 11 tønner potet. Det året solgte Belsetgårdene 29 favner ved.


Nordre Belset
Da Belset ble delt i 1739, fikk Søren Pedersen skjøte på den delen som ble Nordre Belset.

Nordre Belset hadde i 1828 40 dekar innmark og en besetning på 3 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 7 favner ved. Utsæden var på 3 tønner korn og 3 tønner poteter.

I 1939 var det skjedd sammenslåinger, og gården var på 487 dekar, hvorav 160 dekar var jordbruksareal og 325 dekar barskog. Bonden Johan Skollerud hadde 2 hester, 5 kalver, 2 okser, 2 kviger, 20 kyr og 9 høns. Gården dyrket 17 dekar vårhvete, 25 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, og 9 dekar kålrot. I hagen var det 60 frukttrær og 19 bærbusker. Gården hadde lastebil.

Bærum kommune eksproprierte en del av gården, men husene fikk stå. Belset skole ble oppført på eiendommen i 1979.


Mellem Belset
Nordre Belset ble i 1810 delt i Nordre Belset og Mellem Belset.

I 1939 var Mellem Belset  på 140 dekar, hvorav 39 dekar jordbruksareal og 100 dekar barskog. Bonden Rolf Johnsrud hadde 1 hest, 1 okse, 2 kalver, 3 kyr, 4 svin og 4 høns. Det ble dyrket 5 dekar høsthvete, 6 dekar havre og 6 dekar poteter. I hagen var det 23 frukttrær og 12 bærbusker.

Gården er i dag utparsellert til boliger.


Søndre Belset
Da Belset ble delt i 1739, fikk Halvor Pedersen skjøte på halve Belset (i 1744), og dette ble Søndre Belset. Det var senere flere delinger og sammenslåinger.

1828 hadde Søndre Belset  95 dekar innmark, og en besetning med hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved. Det ble sådd 10 tønner korn og satt 6 tønner poteter.

I 1939 hadde det skjedd sammenslåinger og gården var på 305 dekar, hvorav 80 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Bonden Bernhard Skollerud hadde 2 hester, 2 kalver, 10 kyr og 25 høns. Han dyrket 5 dekar vårhvete, 24 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter. I hagen var det 24 frukttrær og 12 ripsbusker.

På slutten av 1960-tallet ble det vest for Lommedalsveien oppført en boligbrakke som ble kalt Heimdal. Her bodde det krigsseilere. Huset ble senere revet. Se Detaljkart

Bærum kommune eksproprierte gården til utvidelse av kirkegården til Bryn kirke. Husene på gården ble revet.


Husmannsplasser under Belset og småbruk utskilt fra Belset

Brynsbakken
Se egen omtale

Langvari
Se egen omtale

Folkvang
Se egen omtale

Nyjordet
Nyjordet ligger i Gamle Lommedalsvei 115.
Her startet Brødrene Johnsrud bilverksted, bensinstasjon og salg av biler.
Senere drev Arne Øvergaard stedet.
Se Detaljkart

Solfeng (Bråten)

Belsetmoen
Se egen omtale

 

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek.

Bærumskart

Hauger Bilverksted AS

Hope, Svein Olav. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 



 

Belsetgårdene 2017. Sett fra syd. Kilde: kart.1881
Se også Detaljkart

Nordre Belset, Mellem Belset og Søndre Belset

Belsetgårdene 1954. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Nordre Belset (bak) og Mellom Belset (foran) 1954. Sett fra sydøst.
Kilde: Bærum bibliotek
Mellem Belset 1920. Sett fra nordvest. Kilde: Bærum bibliotek
Søndre Belset 1969. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Søndre Belset 1972. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Søndre Belset 1910. Kilde: Bærum bibliotek
Nordre Belset
Mellem Belset lå her
Søndre Belset lå her
Søndre Belset
Mellem Belset
Nordre Belset
Gamle Lommedalsvei
Våningshuset på Nordre Belset 2020. Huset er fra omkring år 1900. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Over: Drengestuen og driftsbygningen på Nordre Belset.
Til venstre: Stabburet. Bildene er tatt i 2020.
Husene er fra omkring år 1900. Sett fra sydvest.
Foto: Knut Erik Skarning
Mellem Belset lå i dette området. Alle husene på gården er revet. Sett fra sydvest.
Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Belset lå inne på området, der det nå er kirkegård. Alle husene er revet.
Sett fra sydøst
. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Belsetgata